Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorRisdal, Maria
dc.date.accessioned2011-08-25T12:39:49Z
dc.date.available2011-08-25T12:39:49Z
dc.date.copyright2011
dc.date.issued2011-08-25T12:39:49Z
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/186041
dc.description.abstractHovedmålet med masteroppgaven var å se på effekten av fettilskudd i form av rapsfrø i kraftfôret på produksjonen av metan (CH4) hos melkekyr på beite. Masteroppgaven består av en litteraturdel og en forsøksdel. Landbruket står for 8,2 % av de nasjonale klimagassutslippene, der omtrent 60 % stammer direkte fra husdyrhold. CH4-produksjon fra drøvtyggere har stor betydning for klimagassutslippene fra landbruket og et redusert utslipp vil bidra til å redusere de nasjonale klimagassutslipp. Produksjon av CH4 er en naturlig konsekvens av fermentering i vomma og utgjør et energitap på 2-12 % av bruttoenergiinntaket hos drøvtyggere. Fôring, både med hensyn til kvalitet, mengde og sammensetning kan påvirke produksjonen av CH4. Effekten er hovedsakelig gjennom en endret produksjon av smør-, eddik- og propionsyre. Tilskudd av fett, saponiner, tanniner, nitrat eller eteriske oljer i rasjonen har vist statistisk signifikant reduksjon av CH4-produksjon, men effekten varierer med mengde tilsatt og kilde. Produksjon av CH4 kan måles ved bruk av ulike metoder, bl.a. ved bruk av respirasjonskammer eller ved bruk av svovelheksafluorid (SF6) teknikken. SF6-teknikken er i praksis den eneste metoden som kan benyttes ved forsøk på beite. Hensikten med forsøket i denne oppgaven var å undersøke kort- og langtidseffekten av ekstra fettilskudd i form av rapsfrø på produksjon av CH4. Forsøket ble utført sommeren 2010 ved sommerfjøset til Senter for Husdyrforsøk, UMB. Åtte kyr på beite, hvorav fire fistulerte, ble delt i to like grupper. To typer kraftfôr ble benyttet, et kontrollkraftfôr og et forsøkskraftfôr som var tilsatt ekstra fett i form av 10 % rapsfrø. Mengden tildelt kraftfôr ble tilpasset etter ytelse. Raps er den eneste typen oljefrø som kan dyrkes i mengder av betydning i Norge, og er derfor interessant ved forsøk under norske forhold. For å måle CH4 ble SF6-teknikken benyttet. Kyr med fistel hadde, sammenlignet med kyr uten fistel, en statistisk signifikant (P < 0,05) høyere gjennomsnittlig produksjon av CH4 uttrykt som g/dag og g/kg tørrstoff (TS) kraftfôr, henholdsvis 314 vs. 247,7 g/dag og 38,8 vs. 30,5 g/kg TS kraftfôr. Tilskudd av raps viste ingen effekt (P > 0,05) på produksjon av CH4 fra Periode 1 til Periode 2, men gav en statistisk signifikant (P < 0,05) reduksjon av CH4 uttrykt som g/kg energikorrigert melk (EKM) i Periode 1 og 4, med 9,7 g/kg EKM for kyr på forsøksfôr vs. 11,4 g/kg EKM for kyr på kontrollkraftfôr. Det var en tendens til reduksjon av CH4 i Periode 1 og 4 uttrykt som g/dag (P = 0,053).en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectKyren_US
dc.subjectMetanen_US
dc.subjectRapsfrøen_US
dc.subjectBeiteen_US
dc.subjectSF6en_US
dc.subjectStorfeen_US
dc.titleEffekt av rapsfrø som fettilskudd i kraftfôr på produksjon av metan hos melkekyr på beiteen_US
dc.title.alternativeEffect of rapeseed as fat supplement in concentrate on the production of methane in dairy cattle on pastureen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Agriculture disciplines: 910::Animal feeding: 918en_US
dc.source.pagenumber62en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel