| dc.description.abstract | I 2009 stod Norge overfor en global utfordring, da verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte influensapandemi, kjent som svineinfluensa. Myndighetenes håndteringen av svineinfluensaen har i ettertid blitt svært omdiskutert. Risikokommunikasjon er et viktig virkemiddel i helseforebyggende arbeid. I tillegg til den objektive risikoinformasjonen må det tas hensyn til de subjektive vurderingene som befolkningen mener om risiko, beskyttelse og eksponering (Mæland, 2010). I denne studien ble det derfor undersøkt hvordan studenter vurderer risiko ved sesonginfluensa og pandemier med utgangspunkt i svineinfluensaen 2009.
Metode: Tverrsnittsundersøkelse, 505 studenter besvarte spørreskjemaet. Spørreskjemaet inneholdt spørsmål om hvor bekymret de var, og i hvilken grad de følte seg utsatt for å bli smittet av sesonginfluensa og svineinfluensaen. Spørsmålene var også rettet mot hvilke holdninger respondentene hadde til forholdsregler, hvilke handlinger de gjorde og i hvilken grad de hadde tiltro til helsemyndighetene. Resultater: 57 % var ikke-helsefaglige studenter og 42 % var helsefaglige studenter. Majoriteten av utvalget var mellom 20- 24 år. Flertallet var lite bekymret for å bli smittet av svineinfluensaen. Resultatene viste at utvalget var mer bekymret for svineinfluensaen enn sesonginfluensa. Utvalget var mer villig til å ta forholdsregler under svineinfluensaen. 51,3 % oppga at de økte personlig hygiene og 22 % tok svineinfluensavaksinen. Logistisk regresjon viste at oddsratio for å ta svineinfluensavaksinen var høyre hos de som var bekymret (ikke bekymret vs. noe bekymret, OR 2,5, 95% KI 1,17-5,37), de som hadde tro på at allmennvaksinering vil redusere smitterisiko (ingen grad vs. stor grad, OR 2,5, 95% KI 1,19- 5,24) og de som var i risikogruppe (nei vs. ja, OR 3,5, KI 95% 1,61-7,52). Tiltro til helsemyndighetene under svineinfluensaen var relativt lav blant respondentene. 74 % lot seg påvirke av råd fra helsemyndighetene under valg at forebyggende tiltak, 37 % ble påvirket av foreldre og kun 20 % lot seg påvirke av media. Logistisk regresjon viste at oddsratio for å la seg påvirke av helsemyndighetene var høyere blant de med tiltro til helsemyndighetene (ingen grad tiltro vs. stor grad tiltro, OR 24,5, 95 % KI 5,22 –116,10) og helsefaglige studenter (ikke-helsefaglig vs. helsefaglig OR 2,8, KI 95% 1,39-5,68). Majoriteten av utvalget anslo mortaliteten ved både sesonginfluensa årlig og ved svineinfluensa til 0-10 personer. Konklusjon: Resultatene indikerte at studentene anså smitterisikoen som relativt lav under både sesonginfluensa og svineinfluensa. Studentene følte seg i liten grad utsatt og var lite bekymret. Utvalget hadde relativt liten tro på allmennvaksinering og var skeptiske til bivirkninger. Videre kan det konkluderes med at utvalget var mer villig til å følge rådene om å øke personlig hygiene enn anbefalingen om vaksinering under svineinfluensaen. Det var flere forskjeller mellom ikke-helsefaglige og helsefaglige studenter når det gjaldt vurdering av risiko. Det er vanskelig å konkludere med at studieretning er den avgjørende faktoren som forklarer forskjellene når det ikke er blitt kontrollert for andre bakenforliggende faktorer.
In 2009 Norway faced a global challenge when the world health organization (WHO) declared influenza pandemic, better known as the swine flu. In the time after the pandemic the authorities actions related to the swine flu were highly discussed. Risk communication is an important tool within health promoting work. It’s also important to consider the general public subjective thoughts about risk, protection and exposure (Mæland, 2010). In this study the main aim was to explore reflections of students on the risk assessment of season flu and the swine flu in 2009.
Methods: Cross-sectional survey based on a questionnaire with 505 students participating. The questionnaire contained questions about exposure, concerns, precautions and general trust towards the health authorities during the swine flu.
Results: 42 % were health subject students. 57 % were non-health subject related students. The majority of the students were 20-24 years. Most of the respondents were not concerned about being infected with the swine flu. Students were more concerned about the swine flu than the regular season flu. During the swine flu students in general were more willing to take precautions to minimize the transmission risk. 51 % of the students said that they minded their personal hygiene more during the pandemic, and 22 % took the swine flu vaccine. By logistic regression, the odds ratio for taking the swine flu vaccine was greater among students who were concerned (Not concerned vs. some what concerned, OR 2.5, 95 % CI 17.1-5.37), students who had confidence in general public vaccination (no confidence vs. high confidence, OR 2.5, 95 % CI 1.19-5.24) and students in a high risk group (no risk group vs. high risk group, OR 3.5, 95 % CI 1.61-7.52). During the swine flu students trust towards the health authorities was relatively low. Among the students 74 % stated they would consider advises from the health authorities, 37 % from their parents and 20 % from mass media. By logistic regression, the odds ratio for considering advise from the health authorities was greater among students with high trust towards the health authorities during the swine flu (no trust vs. high trust, OR 24.5, 95 % CI 5.22 – 116.10) and students who studied health subjects (no health subject students vs. health subject student, OR 2.8, 95 % CI 1.39 – 5.68). Conclusion: Students considered the risk for the season flu and the swine flu relatively low. They also had little concerns about exposure and transmission of the pandemic. The respondents had little faith in general public vaccination as well as being critical concerning the side affects of vaccination. The results from the study indicated that the students would rather follow advice about their personal hygiene than the advices to take the swine flu vaccine. There were several differences between health subject students and non-health subject students. In this study it’s hard to conclude that students study subject (health or no- health) can explain the differences between the two student groups when confounders are not considered. | no_NO |
