Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKarlsen, Martine
dc.date.accessioned2011-11-14T12:25:55Z
dc.date.available2011-11-14T12:25:55Z
dc.date.copyright2011
dc.date.issued2011-11-14
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/186020
dc.description.abstractNortura og Norsvins slaktegris, kalt Edelgris, består av Landsvin* Yorskhire (LY) morhybrid og Landsvin*Druoc (LD) farhybrid. Hensikten med denne oppgaven var å se om Duroc (DD) som selvstendig farrase kunne konkurrere med LD-farrasen for produktivitet, effektivitet, slakte- og kjøttkvalitet. Alle purkene var en krysning av Landsvin og Yorkshire. Utprøvningen ble gjennomført over to år, hvor det ble brukt åtte råner fra hver farrase hvert år. To smågrisprodusenter og en slaktegrisprodusent deltok begge årene. Det ble selektert gris fra begge smågrisprodusentene til slaktegrisprodusenten. 163 kull og 1866 smågriser ble fulgt fra fødsel til avvenning, hvor 78 kull var etter LD-råner og 85 kull var etter DD-råner. Det ble. Det ble registrert kullstørrelse, kullvekt, antall levendefødte, dødfødte, døde etter fødsel, antall avvente og individuell vekt ved tre uker og avvenning. Etter avvenning ble det registrert vekt ved innsett i slaktegrisperioden, vekt midtveis og vekt før slakt for 1100 gris. Slakte- og kjøttkvalitets egenskaper ble registrert på 184 dyr (87 LD and 97 DD). Egenskaper som ble registrert var slaktevekt, slakteprosent, spekktykkelse, kjøttprosent, kjøttfarge, muskel pH og drypptap. Near Infared Spectroscopy registrerte intramuskulært fett (IMF), protein, collagen- og vanninnhold. Avkom etter durocfarrasen var tyngre ved treukersalder (p<0,0001) og avvenning (p<0,01). For tilvekst i slaktegrisperioden var det ikke signifikant forskjell mellom farrasene. Det var fedrene uavhengig av farrase som forklarte størstedelen av variasjonen i datasettet med signifikansnivå p< 0,0001. For kjøttprosent var avkom etter LD-råner best med høyest kjøttprosent. For IMF, drypptap, vanninnhold var avkom etter durocråner best. For spekktykkelse, slakteprosent og pH var det ingen signifikante forskjeller mellom farrasene. Resultatene for denne utprøvningen antyder at Duroc som ren farrase er konkurransedyktig med LD-farrasen, hvis tilbakegangen i kjøttprosent er akseptabel.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectDurocno_NO
dc.subjectLandsvinno_NO
dc.subjectfarraseno_NO
dc.subjectslaktegrisno_NO
dc.titleDuroc som selvstendig farrase til slaktegrisen. En sammenlikning av Landsvin* Duroc farrasen og Duroc som en fremtidig farrase.no_NO
dc.title.alternativeThe Duroc breed as an independent sire breed to finishing pigs. A Comparisons of the crossbreed sire Landrace*Duroc with the Duroc sire as an alternative sire breed.no_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Agriculture disciplines: 910::Livestock breeding, rearing, reproduction: 912no_NO
dc.source.pagenumber69no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel