| dc.description.abstract | Nyere forskningsresultater tyder på at bruken av smågrishjørnet ikke har betydning
for spedgristapet. Det er på bakgrunn av dette grunn til å tro at dagens fødebinger for
purker ikke er designet på en optimal måte, og det har derfor blitt utviklet en
prototype fødebinge ved UMB på Ås; ”UMB-bingen”. Her blir ungene i redeområdet
de første 4-5 dagene etter fødsel, mens purka har mulighet til å forlate ungene i korte
perioder. Formålet med denne preliminære undersøkelsen var å studere hvordan
purkene benyttet ”UMB-bingen” etter fødsel i forbindelse med diing, studere moravkom-
kommunikasjon under og 12 timer etter fødsel, dokumentere
spedgrisdødelighet og årsaker til spedgrisdødelighet, samt tilveksten til smågrisene fra fødsel til avvenning. I tillegg ønsket vi å sammenlikne ungpurker og eldre purker i
”UMB-bingen” under flere av parameterne.
Det ble i forsøket benyttet 12 LY-purker, hvorav 6 ungpurker (1. paritet) og 6 eldre
purker (2.- 4. paritet (3±0,63)). En uke før forventet grising ble purkene satt inn i
”UMB-bingene”, og her ble de oppstallet frem til avvenning. Atferdsobservasjoner av
kommunikasjon i form av snus og grynt fra purka ble gjort ved videoanalyse. Døde
grisunger ble obdusert for å finne dødsårsak og grisungene ble veid på dag 1 etter fødsel og ved avvenning (5 uker).
Produksjonsresultatene viste at ”UMB-bingen” gjorde det bedre enn
landsgjennomsnittet på alle utvalgte produksjonsparametere som det finnes offentlig
tilgjengelige tall på fra Ingris (2009). I henhold til spedgrisdødelighet og
avvenningsvekter kom ungpurkene noe bedre ut enn de eldre purkene, men
forskjellen var ikke signifikant, og det var heller ingen andre signifikante forskjeller i
produksjonsparametere. ”UMB-bingen” ser derfor ut til å fungere godt både for
purker med og uten tidligere erfaring. Under fødsel var det mest kommunikasjon blant
ungpurkene og deres avkom. Etter fødsel var det de eldre purkene som kommuniserte
mest, men ikke signifikant mer enn ungpurkene. Dette tyder på at ”UMB-bingen
stimulerer til mor-avkom-kommunikasjon både hos eldre purker og ungpurker. Ved
diing lå purkene mest inntil bakvegg og terskel, og terskelen må derfor få en annen
utforming. Recent work suggests that the use of the piglet creep area does not affect piglet
mortality. Because of this, it is reason to believe that conventional farrowing pens are
not designed in an optimal way, and it is therefore developed a prototype farrowing
pen at UMB in Ås; The “UMB-pen”. In this pen the piglets stay in a nest area the first
4-5 days after birth, while the sow can leave her offspring for shorter intervals. The
object of this preliminary investigation was to study how sows used the “UMB-pen”
after birth in relation to nursing, study mother-offspring-communication during the
birth process and 12 hours after birth, document piglet mortality and causes of
mortality, and the weight gain of the piglets from birth to weaning. We also wanted to
compare gilts and older sows in the “UMB-pen” in relation to several parameters.
In the experiment there were 12 LY sows, 6 primiparous and 6 multiparous (2. -4.
parity (3±0,63)). The sows stayed in the “UMB-pen” from one week before expected
farrowing until the end of lactation. Behavioural observations of communication due
to sniffing and grunting from the sow were done by analyses from video recording.
Dead piglets were subjected to a post-mortem examination and the piglets were weighted at day 1 after birth and at weaning (5 weeks). According to the production results the “UMB-pen” did better than the average in
Norway concerning every production parameters from the Norwegian informational
system Ingris (2009). The gilts did better than the older sows according to piglet
mortality and weaning weights, but the difference was not significant, and there were
also no significant differences for the rest of the production parameters. The “UMBpen”
therefore seems to work well both for experienced and inexperienced sows.
Under birth there were most communication among the gilts and their offspring. After
birth the older sows communicated the most, but the difference was not significant,
which indicate that the “UMB pen” stimulates mother-offspring communication both among gilts and older sows. When nursing, the sows were lying against the back wall and the threshold most of the time. Because of this, the threshold will have a new design. | en_US |
