| dc.description.abstract | Abstract
This thesis is partly based on data from the thesis of Arild Helberg and Merete Bekkevoll(Bekkevoll and Helberg, 2009). This was a part of a pilot project,”Den robuste førstekalvsku”, that was initiated to identify and follow the heifer rearing in herds with an overall high milkyield (>8000 kg milk/year). Eleven herds (>30 animals) were chosen based on data selected from the Norwegian Dairy Herd Record. Seven of the herds were located in Østfold and Akershus, and four herds in the Trøndelag region. These were data on average milk yield of all the animals in the herd, average milk yield on the primiparous cows, fertility and health.
In this thesis the data collected was from the same herds, but among these only the primiparous cows with at least 5 milk yield measurements registered in the Norwegian Dairy Herd Record were used.
The focus of this thesis is mainly on the effect of a high daily gain in the postpubertal period (11-30mnd) on the milk yield of the first lactation. Other variables examined, concerning milk yield, were age at first calving, days in milk and age at the measurements of growth. The daily gain measurements are taken from the dataset of Arild Helberg and Merete Bekkevoll. The data concerning the milk yield and age at calving are collected from the Norwegian Dairy Herd Record.
The results of this thesis support the hypothesis that to have a high average daily gain (700-1000g/d) in the postpubertal age has a positive effect on the future milk yield. The results also showed a positive connection between age at calving and the future milk yield.
Optimal weight and daily gain is not a constant factor but changes with the genetic progress. That is the reason body condition score is a useful tool in the heifer rearing, because fat accumulation on the body is a good indicator on how strongly the heifer can be fed (under the assumption that the heifer get enough protein for growth).
Sammendrag
Denne masteroppgaven er basert på data fra masteroppgaven til Arild Helberg og Merete Bekkevoll (Bekkevoll and Helberg, 2009). Denne var en del av pilotprosjektet ” Den Robuste Førstekalvsku”, som ble satt i gang for å identifisere og følge kvigeoppdrettet i besetninger med høy avdrått. Elleve store besetninger (>30 dyr) ble valgt ut på grunnlag av data fra kukontrollen med basis i avdrått på besetningsnivå, avdrått på førstekalvskyrne, helsestatus og fruktbarhet. Syv av besetningene befant seg i Østfold og Akershus og fire besetninger i Trøndelagsfylkene.
I denne masteroppgaven benyttes de samme besetningene men kun data på de kvigene som nå har fått første kalv siden tilvekstmålingene og begynt å produsere melk. De må også ha hatt minimum 5 melkemålinger registrert i kukontrollen. 159 dyr ble i denne sammenheng plukket ut.
Målet med denne oppgaven er å se på hva slags effekt tilveksten sent i oppdrettsperioden(11-30mnd) har på melkeytelsen i første laktasjon. Andre variabler som ble undersøkt mot melkeytelse var kalvingsalder, laktasjonsstadie og alder ved tilvekstmålinger. Tilvekstdataene i denne oppgaven baseres på hva slags tilvekster som ble målt av Arild Helberg og Merete Bekkevoll i deres masteroppgave. Melkeytelsesdataene og kalvingsalder er hentet fra kukontrollen.
Resultatene i denne oppgaven viser at høy tilvekst(ca. 700-1000g/dag) i postpubertal alder virker positivt på melkeytelsen i første laktasjon. Det er også en positiv sammenheng mellom kalvingsalder og melkeytelsen i første laktasjon.
Optimal vekt ved kalving og tilvekst er ikke konstant, men vil forandre seg med genetisk fremgang. Derfor er holdvurdering et viktig verktøy, da fettavleiring på kroppen har vist seg å være en god indikator på hvor hardt kvigene tåler å fôres(forutsatt at kviga får nok protein for den økte tilveksten). | en_US |
