| dc.description.abstract | Sammendrag
Formålet med oppgaven var å se på effekten av botanisk sammensetning i surfôr på metanproduksjon hos melkekyr. Dette ble gjort som en del av et PhD studie og det var markørmetoden SF6 som ble brukt for å måle metanproduksjonen.
Forsøket ble utført på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) under Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap i perioden november 2009 til februar 2010. De fire forsøkskyrne fikk tildelt fire forskjellige surfôrtyper; kløverblanding, engblanding, raigras og timotei i et 4x4 latinsk kvadrat. Alle kyrne fikk under hele forsøket tildelt lik mengde kraftfôr, som besto av bygg, melasse og mineraler.
Kyr fôret med raigras hadde lavest metanproduksjon, med 25g/kg tørrstoffinntak mot rødkløver med 51 g/kg tørrstoffinntak. Det var stor variasjon i datasettet, og sikkerheten rundt dataene er det derfor stilt spørsmål ved.
Utarbeidete likninger som skal kunne estimere metanproduksjonen hos drøvtyggere ble testet opp i mot resultatene i dette forsøket. Det var liten sammenheng mellom estimerte og observerte verdier. Det var stor variasjon i dataene, den høyeste sikkerheten (R2) var 0,25 og den oppgitte R2 til likningen var 0,54.
Resultatene fra forsøket på UMB viser at det kan være en sammenheng mellom botanisk sammensetning i surfôret og metanproduksjon. Dataene viser tidvis store variasjoner, men det var en trend at dyrene som fikk raigrassurfôr slapp ut minst metan. Det er derfor grunn til å anta at det er en sammenheng mellom botanisk sammensetning av surfôret og metanproduksjonen hos melkekyr.
Hypotesen ”Det forventes en lavere metanproduksjon hos de kyrne som får kløversurfôr enn de som får de resterende fôrslagene” kan ikke bekreftes i dette forsøket, da kyrne som fikk kløver var de som produserte mest metan. Dette var derimot ikke ventet, da litteraturstudiet viste at kløver er det fôrslaget som skulle gitt lavest metanproduksjon.
Hypotesen ”Det forventes gode korrelasjoner mellom faktiske målinger og predikerte resultater ved bruk av likninger” kan heller ikke bekreftes i dette forsøket, da R2 varierte fra 0,0002 til 0,25. I forsøkene som ble sett på i litteraturstudiet var det en relativt høy R2 som varierte fra 0,54-0,75. En mulig forklaring er at grunnlaget for likningene har et annet fôrgrunnlag enn hva som er brukt i dette forsøket.
Abstract
The main purpose of this master thesis was to study the effects of botanical composition of silage and the methane emission from dairy cows. This thesis was a part of a PhD study, and for methane collection it was the SF6 tracer method that was used.
The study was sustained at the University of Life Sciences under the Department of Animal and Aquaculture Sciences and lasted from November 2009 until February 2010. The four cows were introduced to four different silages; clover, pasture, ryegrass and timothy in a 4x4 Latin square. They received equal amount of concentrate, which consisted of barley, molasses and minerals, throughout the whole study.
Cows fed ryegrass had the lowest methane emission (25 g/kg dry matter intake) and red clover had the highest emission (51 g/kg dry matter intake). It was considerable variation in the data set.
Some equations have been made to be able to estimate the methane emission in ruminants. These were tested against the results in this study, and the findings were unexpected. There was low correlation between estimated and observed values. R2 varied a lot, the highest was 0,25, and the given R2 was 0,54.
Results from this study shows that there may be a correlation between composition of silage and methane emission. There are great variations in the data set, but there was a trend that the animals who received ryegrass had the lowest methane emission. There are reasons to believe that there is a connection between the botanical composition of silage and methane emission in dairy cows.
The hypothesis “It is expected that the cows receiving clover will have the lowest methane emission” could not be confirmed in this study, when the cows receiving clover were the ones with highest emission. This result was not expected, when the literature study showed that clover is the feed that should have given the lowest methane emission.
The hypothesis “It is expected that the results from this experiment will correlate with the results when using the equations” cannot be confirmed in this study. R2 ranged from 0,0002-0,25. The literature study showed that the results from the equations correlated with a R2 of 0,54-0,75. One explanation might be that the feed used for preparation of the equations have a different composition than the feed in this study. | en_US |
