| dc.description.abstract | Sammendrag
Bakgrunn: Media fremstiller flåtten som farlig, men forskning viser liten risiko for smitte knyttet til flåttbitt, spesielt om man tar forholdsregler. I Norge er det ikke publisert forskning på befolkningens kunnskap og erfaring knyttet til flått. Det er viktig å stadfeste kunnskap og erfaring slik at man effektivt kan intervenere.
Metode: Totalt 780 studenter, 486 fra Østlandet (normalt område) og 294 fra Agder (høyendemisk område) svarte på spørreskjema. Spørsmålene omhandlet kunnskap og erfaring knyttet til flått, flåttbitt, flåttbårne sykdommer, redsel, forholdsregler og bekjempelse.
Resultat: Studentenes gjennomsnittsalder var 23,5 år (18-57 år) og 65 % var kvinner. De fleste oppga å ha fått sin nåværende kunnskap om flått fra aviser, men informasjon fra helsevesenet ble vurdert som mer pålitelig. Det var 402 (51,5 %) studenter som var bitt av flått én eller flere ganger. Flere i Agder var bitt av flått (p<0,001), og flere i Agder kjente til flått i sitt område (p<0,001), ellers var det få forskjeller mellom regionene. Det var 16 % som oppga å være redd for flått, 23 % unngikk naturen fordi de var redd for flått, og 78 % tok ingen forholdsregler. Kvinner, de som var redd for flått og som tidligere var blitt bitt tok mer forholdsregler. Få mente det ville være effektivt med tiltak som aktiv rydding av busker eller bråtebrann, men studentene på Østlandet var mer positive til hjorteviltreduksjon enn i Agder.
Konklusjon: Resultatene fra denne studien viser at studenter har erfaring med flått og flåttbitt, men at få har blitt syke. Studentene har kunnskap om flått og flåttbårne sykdommer, men det er rom for forbedring. Kunnskap om forholdsregler er nødvendig for å øke bruken av nettopp forholdsregler, mens det samtidig er viktig med informasjon om at det er liten risiko for smitte knyttet til flåttbitt. Dette vil kunne redusere redsel og øke bruken av naturen.
Nøkkelord: Flått, flåttbårne sykdommer, kunnskap, erfaring, frykt, natur, folkehelse.
Abstract
Background: Ticks are presented as something dangerous in the media, but research has shown the opposite. Research related to the Norwegian population’s knowledge about, and experience with ticks and tick-borne illness is absent. For proper interventions, knowledge and experience has to be established.
Methods: 780 respondents completed a questionnaire; 486 from “Østlandet” (normal), and 294 from “Agder” (high-endemic). Questions were related knowledge and experience regarding ticks, tick-bites, fear, preventive measures, and control measures.
Results: Mean age was 23.5 years (18-57) and 65 % were women. Newspapers have contributed to the knowledge, but the healthcare service was first choice. 402 (51.5 %) reported to have been tick bitten once or more. Agder report more tick bites (p<0.001), and they showed significantly more awareness of ticks (p<0.001), but other than this, few differences were found. 16 % claimed to be afraid of ticks, 23 % avoid the nature because of their fear for ticks, and 78 % does not take precautions. Women, those afraid, and those bitten take more precautions. Few respondents thought control measures to avoid ticks were effective, but “Østlandet” were more positive to the reduction of deer’s than “Agder”.
Conclusion: The results from this study suggest that students have experience with ticks, but few had a tick related diagnosis. Students have knowledge about ticks, but there is room for improvement. Knowledge about preventive measures is needed to increase the use of such measures, but in addition, information about the low risk is needed. This might increase the use of nature related to a reduction of fear.
Keywords: Tick, tick borne illness, knowledge, experience, fear, nature, public health. | en_US |
