| dc.description.abstract | Uttak og analyser av grovfôrprøver har tradisjonelt vært tidkrevende, kostbart og trengt kjemiske midler for å foreta en analyse. I senere tid har implementeringen av nær infrarød spektroskopi (NIRS) tatt over mesteparten av analyseringen av fôrprøvene for gårdbrukere.
Dette er en billigere metode, men metoden innebærer tørking og kverning av prøvene og er derfor fortsatt tidkrevende. TINE sikter på å senke terskelen og kostnaden for bonden ved å ta ut analyser av fôr ved at prøver analyseres i intakt tilstand med våt NIRS. For å gi bonden
maksimalt utbytte er det nødvendig å undersøke metodikken vedrørende prøveuttak og hvordan analysen kan brukes inn i drifta.
Fem gårder ble valgt til denne studien, tre med fôrmikser og to fôret rundballer enkeltvis. Det ble fra fôrbrettet tatt ut fem prøver pluss en samleprøve fra hver gård kontinuerlig i 8 uker med
én ukes mellomrom. For alle prøver ble det tatt ut en parallell for å regne reproduserbarhet. Prøvene ble analysert med AgriQuant NIRS apparat. Det ukentlige uttaket av enkeltprøver og samleprøve kombinerer flere mulige metoder for uttak som senere ble evaluert statistisk.
Det var stor spredning i prøvematerialet for de viktigste komponentene tørrstoff, råprotein, fordøyelighet av organisk stoff (OMD) og nøytralt løselig fiber (NDF). Med høy spredning i kvalitet egnet materialet seg godt til å evaluere ulike uttaksmetoder. Reproduserbarhet innen
og mellom uttakssted på fôrbrettet ble målt til henholdsvis 0,99 og 0,91 for tørrstoff, 0,93 og 0,91 for råprotein, 0,91 og 0,87 for OMD, 0,94 og 0,80 for NDF. Det var gjennomgående høyere korrelasjon mellom samleprøven og enkelt-prøvene for alle komponenter.
For å ta ut en representativ fôrprøve er anbefalingen å ta flere prøver fra fôrbrettet og blande de til en samleprøve. Modellen gir god nøyaktighet for komponentene nevnt over og kan brukes til å regulere kraftfôr nivået. Det ble ikke laget noen konkrete råd for hyppighet på uttak. Hver gård har egne opplegg for fôring og variasjon mellom uker. Uttaksfrekvens må dermed vurderes individuelt for hver gård. | |
