En komparativ studie av noen utvalgte transformasjonsområder - fra et naboperspektiv

Abstract

Stadig flere områder i norske mellomstore byer opplever større endringer, der transformasjon av tidligere havne- og industriområder utvikles til nye byområder. Slike transformasjonsområder settes ofte i et positivt lys, der de bidrar til uttalte mål om fortetting, økt befolkningsvekst i byene og åpner opp byene mot vannet. Det som ikke kommer i like godt lys, er hvordan disse nye områdene inkluderer de som allerede bor i nærområdet.

Denne studien er en komparativ analyse av tre slike transformasjonsområder sett fra et naboperspektiv. Studien tok utgangspunkt i 17 respondenter tilknyttet Union Brygge i Drammen, Værste i Fredrikstad og Kaldnes Brygge i Tønsberg. Gjennom å oppsøke relevante naboer ble det gjennomført intervjuer for å utforske påvirkningen disse transformasjonsområdene har hatt på omgivelsene. Her ble det særlig satt fokus på respondentenes uttrykk om ivaretakelse i medvirkningsprosesser, om transformasjonsområdene oppleves inkluderende, om transformasjonen har ført til gode bebygde resultater og om transformasjonsområdene har tilført omgivelsene ulike positive verdier. Med å benytte intervjuer kombinert med relevant teori diskuteres så flere resultater.

Gjennom studien gis det antydninger til distinktive forskjeller mellom caseområdene når det gjelder hva slags helhetsinntrykk respondentene har. I Drammen gikk det frem at transformasjonsområdet i stor grad har vært vellykket fordi det oppleves som inkluderende, det har et godt bebygd resultat og har tilført omgivelsene positive kvaliteter. Ivaretakelse i medvirkningsprosessene kom best til syne ved i Fredrikstad, men dette transformasjonsområdet oppleves som langt mer fragmentert enn i Drammen. Studien kan gi antydninger om at Kaldnes Brygge kritiseres av omgivelsene, muligens på bakgrunn av at omgivelsene både liten grad er fornøyd med det bebygde resultatet, og føler seg lite ivaretatt i medvirkningsprosessene.

Studien kan gi antydninger om at det finnes gjentagende forhold i alle caseområdene som anses kritikkverdige, knyttet til mangel på grøntarealer og sosial ulikhet. Den viser også at naboperspektivet er interessant å undersøke fordi den kan antyde at de nærmeste omgivelsene til caseområdene langt på veg reagerer på og interesserer seg i konsekvensene av slike transformasjonsprosesser som er undersøkt i denne studien.

Increasingly more Norwegian middle-sized towns experience bigger changes as earlier ports and industrial areas are transformed and developed into new urban areas. Transformation areas as these are often portrayed in a positive light as they contribute to reach goals regarding densification, increasing the population in urban areas and opening the cities towards the water and the fjords. What is not portrayed as equally positive is how these new urban areas includes those already living there. This study is a comparative analysis of three such transformation areas seen from the perspective of their neighbours. The study is based on 17 interviews with neighbours of Union Brygge in Dramen, Værste in Fredrikstad and Kaldnes Brygge in Tønsberg. These interviews contributed to researching the implication these transformation areas have had on their surroundings. The study especially focuses on their impression regarding public participation, whether the areas are experienced as including, the quality of the buildings in the public space surrounding them, and if the transformation areas have contributed with positive values to the area. By combining interviews with relevant theory, different results are discussed. The study implies distinctive differences between the case areas regarding the overall impression of the respondents. Union Brygge has been successful because it is experienced as inclusive, the buildings are a positive addition to the public space, and the area has contributed with good values. Preservation of public participation in the planning process was the most successful in Værste, but this particular transformation area is experiences as more fragmented than Union Brygge. The study may imply that Union Brygge is criticized by its neighbours, possibly on background of that it does not function well with its public space and surrounding areas, and that the neighbours experienced a poor public participation process.