"Energiparadokset" : en varig realitet?

Abstract

«Gode bygg for eit betre samfunn», var meldingen fra Regjeringen i 2012. Norge skal bevege seg mot et nullutslippssamfunn. Vi ser i denne sammenheng på et pilotprosjekt ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet der målet er å dekke hele oppvarmingsbehovet til en husholdning med kun solenergi og grunnvarme. Ved å installere dette tiltaket kan en bolig oppnå en høy miljøscore samtidig som det kun har moderat isolasjon. I denne masteroppgaven fremlegger vi en realopsjonsmodell for å analysere lønnsomheten til et slikt energieffektiviseringstiltak. Da tallmaterialet til pilotprosjektet i skrivende stund ikke har vært tilgjengelig, har vi utviklet en generell modell. Denne kan benyttes til det tiltenkte prosjektet når tallmaterialet er tilgjengelig, men den kan også brukes til andre lignende energieffektiviseringstiltak. Contingent claims analyse er videre brukt for å prise realopsjonene med elektrisitetsprisene som underliggende aktivum. Modellen fastsetter optimal investeringsverdi med hensyn til usikker fremtidig innsparing og en irreversibel investeringskostnad. For å prognosere de fremtidige elektrisitetsprisene har vi valgt å bruke geometrisk Brownian motion (GBM) og geometrisk mean reversion (GMR). Disse vil representere usikkerheten i inntjeningen til energieffektiviseringsprosjektet. I et investeringseksempel undersøker vi lønnsomheten til to energieffektiviseringstiltak. Hvert eksempel har ulike kostnader og grader av strømsparing. Ved en sammenligning resultatene våre fra de ulike stokastiske prosessene finner vi at GMR gir både høyere optimal investeringsverdi og realopsjonsverdi. Vi kan konkludere med at modelleringen av usikkerheten har mye å si på realopsjonsresultatet. Fra resultatet ser vi at hverken nåverdi eller realopsjonsanalysen anbefaler investering. Vi finner at det kreves en urealistisk stigning i elektrisitetsprisnivået, før vi når break-even punktet. Videre finner vi positive realopsjonsverdier, noe som vil tilsi en verdi i å avvente investering i påventa av mer informasjon. På bakgrunn av dette ser vi at resultatene våre støtter opp påstanden om at energiparadokset fortsatt er en realitet.

"Good housing for a better society", was a message from the Norwegian Government in 2012 which said that Norway should move towards a zero-emission society. We are looking at a new project at the Norwegian University of Life Sciences, which aims to cover the entire heating requirements of a household with only solar and geothermal energy. By installing this project, a household can achieve a high environmental score while it only has moderate insulation. In this thesis, we present a real option model to analyze the profitability of an energy efficiency measure. We have developed a general model, because of lacking data material from the new school project. We use contingent claims analysis to price the real options with electricity prices as the underlying asset. The model determines the optimal investment value with respect to uncertain future savings and an irreversible investment cost. To forecast the future electricity prices, we use geometric Brownian motion (GBM) and geometric mean reversion (GMR). These will represent the uncertainty in the cash flow of the energy efficiency project. We will study the profitability of two energy efficiency measures through an investment example. Each investment case has different sunk costs and degrees of energy efficiency. By comparing the results from the two stochastic processes, we find that GMR provides both higher optimal investment value and real options value. We can therefore conclude that the modeling of uncertainty has a significant impact on the real options valuation. Our results indicate that neither the net present value nor the real options approach recommend to invest. We find that unrealistic growth in the electricity prices are necessary before we reach break-even. The real option valuation shows positive option values, and accordingly these results show that there is value in postponing the investment. Our results therefore seem support the allegations that The Energy Paradox is still a reality.