dc.description.abstract | Norsk Vann har estimert at det er behov for å investere 490 milliarder kroner i vann- og avløpssektoren fra 2010 til 2030 for å få kvaliteten på et godt nivå. For å få mest mulig ut av hver krone investert er det ikke bare viktig å investere pengene på en god måte, men også drifte og prosjektere anleggene på en best mulig måte.
Denne masteroppgaven ser på det teoretiske energitapet i trykksatte avløpspumpeledninger. Det teoretiske energitapet beregnes for å finne systemruhetsfaktoren, og denne sammenliknes med vanlig brukte bruksruheter. Ledningskarakteristikker for teoretisk og praktisk ruhetsfaktor settes opp mot pumpekarakteristikker for å finne driftspunkt, virkningsgrad til pumper og energiforbruk.
Beregninger gjort i metode- og beregningsdelen baserer seg på teoridelen og anvender denne teorien på et ledningsstrekk ved Mysen. 4 delstrekk med 4 tilhørende pumpestasjoner er sett på for beregninger.
Ofte brukte systemruhetsverdier er K=0,5. Denne oppgaven fant teoretiske systemruhetsverdier fra K= 0,985 til K=4,22
Økonomiske beregninger viser at ved en strømpris på 1kWh vil de samlede strømutgiftene til pumping av avløpsvann bli 609 610kr, 637 912kr og 660 831kr for henholdsvis beregninger med ruhetsfaktor K=0.5 (vanlig praksis), vulst=erfaring og vulst=teoretisk.
Det er knyttet stor usikkerhet til om teorien som brukes kan anvendes på dette anlegget. Andre singulærtap, som ikke er omtalt i denne oppgaven, kan i tillegg påvirke systemruhetsfaktoren og da pumpedriften.
Beregningene i denne oppgaven viser at den teoretiske systemruheten er mye høyere enn det som opereres med i vanlig praksis. Singulærtap, som ofte blir sett bort fra, da disse er tenkt at gir et neglisjerbart energitap, kan ha en større effekt på systemruheten enn antatt. Spesielt sveisevulster står for en stor del av energitapet i trykksatte pumpeledninger for avløp.
Økonomisk sett konkluderer denne oppgaven med at pumpeutgiftene vil være høyere enn det som er tenkt med bruk av en bruksruhet på K=0,5. | nb_NO |