Sammenligning av jurhelseparametre i norske melkekubesetninger med ulike bakterielle mastittproblem

Abstract

Mastitt er en av de vanligste sykdommene blant lakterende dyr, og medfører nedsatt dyrevelferd, stort antibiotika bruk og store økonomiske tap for bonden. I denne oppgaven har vi sett på hvordan jurhelseparameterne mastitt-tilfeller, infeksjonsnivå, nyinfeksjonshastighet og helbredelseshastighet fordelte seg i besetninger definert som besetning med hovedproblem med smittsomme mastittbakterier (CONT), miljøbakterier (ENV) eller en blanding av disse (MIX). Vi har benyttet en datainnsamling fra Kukontrollen. Etter at besetningene ble definert til å tilhøre enten CONT, ENV eller MIX ut ifra bakteriefunn over en 2 års periode, ble det gjort en underfordeling i forhold til om de hadde løsdriftsfjøs eller båsfjøs. En sammenligning av jurhelseparameterne mellom de to driftsformene ble også utført. Dette ble sett opp mot landsmiddelet og trafikklyset for god jurhelse til TINE. Utvalget i denne studien har generelt sett et dårligere nivå for jurhelseparameterne sett opp mot landsmiddelet, med unntak av en bedre helbredelseshastighet for løsdriftsbesetningene. Det var en tydelig forskjell mellom driftsformene i denne studien, med bedre gjennomsnittstall for jurhelseparameterne i løsdriftsfjøs sammenlignet med båsfjøs. Videre viste resultatene ingen signifikant forskjell i mastitt-tilfeller mellom besetningskategoriene CONT, ENV, MIX, men derimot mellom driftsform. Det var signifikant flere mastitt-tilfeller i båsfjøs enn løsdriftsfjøs (p <0,05). Videre viste resultatene en signifikant forskjell i helbredelseshastighet mellom ENV- og CONT-besetninger uavhengig av driftsform. Besetningene der hovedproblemet var miljøbakterier (ENV) hadde høyere og bedre helbredelseshastighet i forhold til besetninger med hovedproblem med smittsomme mastittbakterier (CONT) (p <0,05). Derimot var det en signifikant lavere helbredelseshastighet i båsfjøs enn i løsdriftsfjøs (p <0,05) for ENV- og CONT-besetninger. Våre resultater antyder derfor at dersom helbredelseshastigheten er lav, er det større sannsynlighet at besetningen har et hovedproblem med smittsomme mastittbakterier enn med miljøbakterier som årsak til mastitt. På tilsvarende måte vil da en høy helbredelseshastighet i besetningen indikere et hovedproblem med miljøbakterier som årsak til mastitt. Resultatene tyder også på at det er bedre jurhelse i løsdrift enn i båsfjøs, som igjen innebærer at trafikklyset og statistikken til TINE kan ha nytte av å være inndelt etter type driftsform.