Tolkning av servitutter i fast eiendom som begrenser grunneiers faktiske råderett

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg tolkningen av servitutter som begrenser grunneiers faktiske rådighet over egen eiendom. En servitutt kan enten være personlig eller reel, og den kan være positiv eller negativ. I denne oppgaven behandles servitutter i form av bruksrettigheter i form av rettigheter knyttet til fast eiendom.

For å tolke en servitutt må det tas utgangspunkt i stiftelsesgrunnlaget og relevante tolkningsprinsipper. Ved tolkningstvil gir servituttloven §§ 2 og 4, retningslinjer for fastsettelse og tolkning av servituttens innhold. Servl. § 2 gjelder alminnelige positive og alminnelige negative servitutter. Servl. § 4, gjelder negative servitutter som strekker seg over et større område typisk strøksservitutter. Her har lovgiver altså gitt retningslinjer for hvordan en servitutt skal tolkes. I Servituttloven §§ 2 og 4 kan gi retningslinjer dersom det er tolkningstvil om servituttens innhold. Disse bestemmelsene vil ofte gi et svar, men som oppgaven viser vil man stå foran problemstillinger, som gjør at man må tillegge andre momenter vekt for å finne frem til et godt tolkningsresultat. Interesseavveining mellom partene og hensynet til samfunnsutviklingen vil ofte, som oppgaven viser,tillegges stor vekt når servituttens innhold skal fastsettes. I den utstrekning det er mulig vil det gjøres et forsøk å balansere partenes interesser i eiendommen ved tolkningen.

Tolkningstvil kan skyldes at stiftelsesgrunnlaget er uklart som følge av servitutten er gammel, kortfattet i sin utforming eller er preget av partenes interesse på stiftelsestidspunktet. Det som særpreger tolkningen av servitutter, er dynamikken som legges til grunn ved tolkningen, i den hensikt å tilpasse serviettens innhold samfunnsutviklingen.

Avslutningsvis behandles spørsmålet om endring og bortfallet av servitutter, og hvilke virkemidler som følger av servituttloven og annet lovverk.

This master's thesis examines the interpretation of easement that restrict the landowner's actual control over their own property. A easement can either be personal or real, and it can be positive or negative. This thesis particularly focuses on servitudes in the form of rights tied to real property. To interpret a easment, one must base the analysis on the foundation of its establishment and applicable principles of interpretation. In cases of interpretative uncertainty, §§ 2 and 4 of the

Norwegian law “servituttloven” set guidelines for determining and interpreting the content of a easement. “Servituttloven” §2 concerns general positive and negative servitudes. Section 4 applies to negative covenant extending over a larger area, typically neighborhood servitudes. Here, the legislature has provided guidelines on how an easement should be interpreted.

Servituttloven §§ 2 and 4 can serve as guidelines in situations of interpretative uncertainty. These provisions often provide an answer, but as the thesis demonstrates, broader issues may arise, requiring consideration of other factors to arrive at an appropriate interpretative outcome. A balancing of the parties' interests and the consideration of societal development often play a significant role, as highlighted in the thesis, when determining the content of an easement. To the extent possible, an attempt is made to balance the parties' interests in the property.

Interpretative uncertainty may arise because the foundation of the servitude's establishment is unclear due to the easement being old, brief in its formulation, or influenced by the parties' interests at the time of establishment. A distinctive feature of interpreting easement is the inherent dynamism. This allows for adapting the content of the servitude to societal developments.

Finally, the thesis addresses the question of modification and termination of easements and examines the tools provided by "servituttloven", other legislation, and how the Supreme Court has shaped unwritten law.