Hvordan ser byen ut for blinde?

Abstract

Gjennom persepsjon går sanseinntrykk fra å være en opplevelse til å bli en romlig forståelse av omgivelsene. Sanseinntrykkene blir blant annet organisert i kognitive mønstre, og fungerer som mentale kart. Dette påvirker evnen vår til å orientere oss i byen. Spesielt blinde er avhengige av mentale kart for å orientere seg og oppnå god mobilitet. Som seende kommer mesteparten av sanseinntrykkene normalt fra synet, men når synssansen ikke fungerer vil andre sanser kompensere ved å registrere sanseinntrykk som danner lignende mentale representasjoner.

Denne masteroppgaven har utforsket hvordan blinde opplever urbane omgivelser, ved å gjøre romlige analyser basert på ikke-visuelle sanseinntrykk. Dette har blitt mulig på bakgrunn av en brukerforståelse opparbeidet av teori om hvordan blinde sanser, opplever og anvender omgivelsene ved orientering. Gjennom befaring ble det kartlagt arkitektoniske elementer og andre urbane sanseinntrykk som hjelper blinde å danne mentale bilder av omgivelsene, og som derfor blir viktige for deres mulighet til å orientere seg i byen. Med utgangspunkt i disse kartlagte sanseinntrykkene, og ved å vise hvordan blinde orienterer seg sammenliknet med seende, illustreres det hvordan byen kan se ut for blinde.

Oppgaven vil også gjøre landskapsarkitekter bevisste på hvilke brukerkrav blinde kan ha til urbane omgivelser, basert på kartleggingen og de visuelle representasjonene som fremhever relevante sanseinntrykk for blind orientering. I tillegg til at dette kan utfordre eksisterende ideer om universell utforming, vil denne forståelsen være viktig om formgivere skal kunne utforme byer som er bedre for flere.

Through perception, sensory impressions transform from being an experience to becoming a spatial understanding of the surroundings. These impressions are organized into cognitive patterns, functioning as mental maps. This influences our ability to orient ourselves in the city. Especially blind individuals rely on mental maps for orientation and to achieve good mobility. For sighted individuals, most sensory input normally comes from vision, but when the sense of sight does not function, other senses will compensate by registering sensory impressions that form similar mental representations.

This master's thesis has explored how blind individuals experience urban environments by conducting spatial analyses based on non-visual sensory impressions. This has been made possible by a user understanding developed through theory on how blind individuals sense, experience, and utilize the surroundings during orientation. Through field surveys, architectural elements and other urban sensory impressions that help blind individuals build mental images of their surroundings were mapped, stating the importance for their orientation in the city. Based on these mapped sensory impressions, and by showing how blind individuals orient themselves compared to sighted individuals, it is illustrated how the city might appear to the blind.

The thesis also aims to make landscape architects aware of the user requirements blind individuals may have for urban environments, based on the mapping and the visual representations that emphasize relevant sensory impressions for blind orientation. In addition to potentially challenging existing ideas of universal design, this understanding will be crucial for designers to create cities that are more inclusive.