Alternative protein sources for farmed Atlantic salmon evaluated under commercial-scale field conditions

Abstract

Global salmon production has doubled over the last 20 years, with Norway as the largest producer. This growth has driven an increasing demand for feed ingredients. Thirty years ago, salmon feed consisted of 90% marine-based ingredients, primarily fishmeal and fish oil. However, with stagnant capture fisheries, marine ingredients have increasingly been replaced by imported plant raw materials. Norwegian salmon feeds now contain over 70 % plant-based ingredients, such as soy protein concentrate, wheat gluten meal, and plant oils. This transition from marine to plant-based raw materials has some drawbacks: Atlantic salmon, a carnivorous species, is not naturally adapted to plant-based diets. Furthermore, 92 % of feed raw materials are imported, with soy protein concentrate being the primary protein source, mainly imported from Brazil. The use of these high-quality raw materials in salmon feed increases the competition between feed and food resources, highlighting the need for more sustainable alternatives. Although there is extensive research on alternative ingredients for salmon, most studies are short-term and small-scale, leaving knowledge gaps about long-term effects on fish health under commercial conditions with high densities, seasonal variations, delousing treatments and disease outbreaks. This thesis investigates the impact of alternative protein sources in field experiments under real-life industry conditions, with the aim of producing results that are relevant for the salmon industry. The three alternative protein sources evaluated in this thesis showed no adverse effects on growth performance or fish health.

Global lakseproduksjon har dobla seg dei siste 20 åra, med Noreg som største produsent. Denne veksten har skapt eit enormt behov for fôrråvarer. For 30 år sidan bestod laksefôr av rundt 90 % marine ingrediensar, hovudsakleg fiskemel og fiskeolje. Sidan den gong har produksjonen villfanga fisk vore stabil, og fiskemel og fiskeolje har gradvis blitt erstatta med importerte planteråvarer. Norske laksefôr inneheld over 70 % planteråvarer, som soyaproteinkonsentrat, kveite og planteoljar. Denne overgangen har hatt negative konsekvensar: Laks, som er ein karnivor art, er ikkje er tilpassa ein plantebasert diett, og dette fører til redusert fiskehelse. I tillegg er 92 % av fôrråvarene importerte, der Brasil er største eksportør av soya til norsk laksefôr. Fôrråvarer av høg kvalitet fører også til auka konkurranse mellom fôr- og matproduksjon, noko som har skapt eit behov for meir berekraftige alternativ. Sjølv om det finns omfattande forsking på alternative fôrråvarer til laks, er dei fleste studiane kortvarige og i liten skala, slik at ein veit lite om langtidseffektane under realistiske forhold med høg tettleik, sesongvariasjonar, avlusingar og sjukdommar. Målet med denne avhandlinga er å undersøke alternative proteinråvarer i feltforsøk under realistiske, kommersielle forhold, som vil gje relevante resultat for laksenæringa. Samla sett viste dei tre alternative proteinråvarene ingen negative konsekvensar på fiskehelse eller vekst. Føremålet med alternative fôrråvarer er betre fiskehelse, auka berekraft, samt ein overgang til sirkulær bioøkonomi for å redusere tap av næringsstoff og redusere energiforbruk i matsystema.