“There is no safe place” : narratives of everyday gendered in/security at the margins in El Salvador
Abstract
El Salvador is one of the most violent countries in the world and a dangerous place to be a woman. Nevertheless, the current public security narrative equates insecurity with gangs and security with police. In this context, marginalized women’s everyday gendered and embodied experiences and perceptions of in/security remain invisible or silenced. Feminist scholars argue that security is a relational practice, felt and experienced in the body. A growing body of research has revealed that public perception of security in El Salvador has been historically constructed through the securitization of social problems and the prioritization of certain concerns over others. This suggests that the public narrative and practice of security in El Salvador is exclusionary, state-centric, masculinist, and marginalizes non-hegemonic experiences of in/security; configurations of security that are shaped by the intersections of gender, race, class, sexuality, and age.
To date, very few studies explore the gendered and embodied aspects of security in the country, and most remain embedded in a state-centered approach to this concept. This study contributes to filling that gap by exploring the everyday embodied experiences and the perception of security and insecurity amongst three groups of marginalized women in San Salvador –impoverished young women, trans women, and cis sex workers – in their relationships with their communities and the police. My analysis of these women's narratives is based on an interdisciplinary approach that combines critical Feminist Security Studies with Latin American feminist epistemologies. As such, this study aims to explore security and insecurity from marginalized positionalities and the everyday diverse embodied locations of these three groups of women. By focusing on the security narratives of these women, the thesis explores how current hegemonic security logic and the position of marginalization of women and the LGBTI community in the country are connected to historical processes of othering. Finally, it investigates the impact of the public security narrative on the marginalized narratives and experiences of in/security of these women and their relations with the police.
This thesis is based on data collected through participant observation, focus groups, and interviews conducted during three periods of fieldwork in San Salvador, in February 2017, from September 2017 to January 2018, and from March to April 2019. The analysis of the empirical material exposes that these women experience in/security as an ambivalence created by the public security narrative, which disregards intimate expressions of violence in their individual lives and the complexities of living in-between the police and the gangs as local security providers. Moreover, their narratives also show how these women develop security practices in a post-conflict context characterized by protracted cycles of violence. Therefore, this study informs about the agency of these women to narrate security on their own terms and propose alternative ways to understand in/security from their embodied positionalities.
This dissertation proposes to take the everyday embodied experiences and perspectives of in/security narrated by marginalized young women, trans women, and cis sex workers in San Salvador seriously. By doing so, it widens the discussion of security in the country and locates the body of women as both a site of insecurity and political mobilization that needs to be included and rendered visible in the country’s security discourse. By bringing Latin American feminist perspectives into the discussion of security, the thesis also contributes a novel theoretical framework that locates the marginalized body as a site to re-think security. These findings can also be useful for security policymakers and practitioners in the country to understand diverse embodied experiences and promote security practices that are more sensitive and intersectional gender realities. El Salvador er et av de mest voldelige landene i verden og et farlig sted å være kvinne. Det offentlige synet på sikkerhet er at gjenger påfører samfunnet usikkerhet og at det statlige politiet er forbundet med sikkerhet. I dette bildet er særlig marginaliserte kvinner utsatt fordi kjønnede og kroppsliggjorte hverdagslige opplevelser og oppfatninger av trygghet blir usynlige eller fortiet. Feministiske forskere hevder at trygghet er en relasjonell praksis og noe som er følt og opplevd i kroppen. Nyere forskning har vist at den offentlige forståelsen av sikkerhet i El Salvador historisk har blitt konstruert gjennom sikkerhetisering (securitization) av sosiale problemer og prioritering av visse anliggender fremfor andre. Dette gjør sikkerhetspraksisen i El Salvador ekskluderende, statssentrisk, maskulinistisk, og marginaliserer ikke-hegemoniske opplevelser av (u)trygghet, altså (u)trygghet som er formet i skjæringspunktene mellom kjønn, rase, klasse, seksualitet og alder.
Til dags dato har svært få studier utforsket de kjønnede og kroppsliggjorte aspektene ved sikkerhet i landet. Denne studien søker å fylle dette gapet og utforsker de kroppsliggjorte opplevelsene og oppfatningen av trygghet og utrygghet blant tre grupper av marginaliserte kvinner i San Salvador - fattige unge kvinner, transkvinner og ciskvinner-sexarbeidere og deres forhold til lokalsamfunnet og politiet. Jeg analyserer disse kvinnenes fortellinger med en tverrfaglig tilnærming som kobler sammen kritiske feministiske sikkerhetsstudier og latinamerikanske feministiske epistemologier. Målet er å utforske sikkerhet og usikkerhet hosdisse tre marginaliserte gruppene. Ved å sette søkelys på sikkerhetsnarrativene til kvinnene, utforsker avhandlingen hvordan gjeldende hegemoniske sikkerhetslogikker og kvinners marginaliserte posisjoner er knyttet til historiske prosesser av annerledesgjøring. Til slutt undersøker den hvordan narrativet om offentlig sikkerhet virker inn på de marginalisertes forståelse og opplevelse av (u)trygghet og deres forhold til politiet.
Avhandlingen er basert på data samlet inn gjennom deltakende observasjon, fokusgrupper og intervjuer av marginaliserte kvinner utført på feltarbeid i San Salvador i tre perioder i februar 2017, fra september 2017 til januar 2018 og fra mars til april 2019. Analysen av det empiriske materialet synliggjør disse kvinnenes opplevelser av (u)sikkerhet som en ambivalens skapt av den offentlige sikkerhetsdiskursen. Denne diskursen ser bort fra uttrykk for vold i individuelle livs-situasjoner, og utfordringer ved å leve mellom politiet og gjengene som lokale sikkerhetsleverandører. Dessuten viser deres fortellinger også hvordan kvinnene utvikler sin egen sikkerhetspraksis i en post-konflikt kontekst preget av vold over lang tid. Derfor tar denne studien for seg den handlefriheten (agency) disse kvinnene har til å definere sikkerhet ut fra egne kriterier, og den foreslår å forstå (u)trygghet ut fra deres kroppsliggjorte erfaringer og posisjoner.
Avhandlingen foreslår å ta på alvor de dagligdagse kroppsliggjorte opplevelsene og perspektivene av (u)sikkerhet fortalt av marginaliserte unge kvinner, transkvinner og cis-sexarbeidere i San Salvador. På denne måten utvider den diskusjonen om sikkerhet i landet og lokaliserer kvinnekroppen som både et sted for usikkerhet og politisk mobilisering som må inkluderes og synliggjøres diskurs og fortellinger om sikkerhet i El Salvado. Ved å bringe latinamerikanske feministiske perspektiver inn i diskusjonen om sikkerhet, bidrar avhandlingen med et nytt teoretisk rammeverk som lokaliserer den marginaliserte kroppen som et sted for nytenkning om sikkerhet. Disse funnene kan også være nyttige for beslutningstakere og utøvere av sikkerhetspolitikken i landet, fordi de kan bidra til forståelse av sammenhengen mellom kvinners kroppsliggjorte erfaringer og sikkerhetspraksiser, en forståelse som er mer sensitiv overfor mangfold og interseksjonelle kjønnsrealiteter. El Salvador es uno de los países más violentos del mundo y un lugar peligroso para ser mujer. Sin embargo, la narrativa actual de la seguridad pública equipara la inseguridad con las pandillas y la seguridad con la policía. En este contexto, las experiencias cotidianas de género y encarnadas de las mujeres marginadas y sus percepciones de in/seguridad permanecen invisibles o silenciadas. Las académicas feministas argumentan que la seguridad es una práctica relacional, sentida y experimentada en el cuerpo. Creciente investigación revela que la percepción pública de seguridad en El Salvador se ha construido históricamente a través de la securitización de los problemas sociales y la priorización de ciertas preocupaciones sobre otras. Esto sugiere que la narrativa pública y la práctica de la seguridad en El Salvador es excluyente, centrada en el Estado, masculinísta, y margina las experiencias no hegemónicas de in/seguridad; configuraciones de seguridad que están formadas por las intersecciones de género, raza, clase, sexualidad y edad.
Hasta la fecha, muy pocos estudios exploran los aspectos encarnados y de género de la seguridad en el país, y la mayoría permanece sumida en un enfoque de este concepto centrado en el estado. Buscando llenar ese vacío, esta investigación exploró las experiencias cotidianas encarnadas y la percepción de in/seguridad entre tres grupos de mujeres marginadas en San Salvador -mujeres jóvenes empobrecidas, mujeres trans y mujeres cis trabajadoras sexuales - en sus relaciones con sus comunidades y la policía. Analicé las narrativas de estas mujeres desde un enfoque interdisciplinario que conecta los Estudios Feministas de Seguridad críticos y las epistemologías feministas latinoamericanas. Como tal, el objetivo de este estudio es explorar la seguridad y la inseguridad desde las posiciones marginadas y las diversas ubicaciones cotidianas encarnadas de estos tres grupos de mujeres. Al enfocarse en las narrativas de seguridad de estas mujeres, la tesis explora cómo la lógica de seguridad hegemónica actual y la posición de marginación de las mujeres y la comunidad LGBTI en el país están conectadas con los procesos históricos de creación de otredad. Finalmente, este estudio investiga el impacto de la narrativa de seguridad pública en las narrativas marginales y experiencias de in/seguridad de estas mujeres y sus relaciones con la policía.
Esta tesis se basa en datos recopilados a través de la observación participante, grupos focales y entrevistas realizadas durante tres períodos de trabajo de campo en San Salvador, en febrero de 2017, de septiembre de 2017 a enero de 2018 y de marzo a abril de 2019. El análisis del material empírico expone que estas mujeres experimentan la in/seguridad como una ambivalencia creada por la narrativa de seguridad pública, que ignora las expresiones íntimas de violencia en sus vidas individuales y las complejidades de vivir entre la policía y las pandillas como proveedores de seguridad local. Además, sus narrativas también muestran cómo estas mujeres desarrollan prácticas de seguridad en un contexto de posconflicto caracterizado por ciclos prolongados de violencia. Por lo tanto, este estudio informa sobre la agencia de estas mujeres para narrar la seguridad en sus propios términos y proponer formas alternativas de entender la in/seguridad desde sus posicionamientos encarnados.
Esta disertación propone tomar en serio las experiencias cotidianas encarnadas y las perspectivas de in/seguridad narradas por mujeres jóvenes marginadas, mujeres trans y trabajadoras sexuales cis en San Salvador. Al hacerlo, amplía la discusión sobre la seguridad en el país y ubica el cuerpo de las mujeres como un sitio tanto de inseguridad como de movilización política que necesita ser incluido y visibilizado en la narrativa de seguridad del país. Al incorporar las perspectivas feministas latinoamericanas a la discusión sobre la seguridad, la tesis también aporta un marco teórico novedoso que ubica el cuerpo marginado como un lugar para repensar la seguridad. Estos hallazgos también pueden ser útiles para los encargados de la formulación de políticas y los profesionales de la seguridad en el país para comprender diversas experiencias encarnadas y promover prácticas de seguridad más sensibles a las diversidades e interseccionalidades de las realidades de género.