Tverrfaglig masterprosjekt 2024: Oslofjorden 2.0 rapport 2024

Abstract

Oslofjordens økosystemer er under sterkt press knyttet til en rekke ulike menneskelige påvirkningsfaktorer, og i 2021 ble det vedtatt en nasjonal tiltaksplan for å bedre forholdene. For andre året på rad har 14 studenter i 2024 ved tre forskjellige fakulteter ved NMBU skrevet sine masteroppgaver om ulike sider om Oslofjorden. I denne rapporten presenterer studentene sine oppgaver på en populærvitenskapelig måte.

I år var det flest masteroppgaver innen landskapsarkitektur ved Fakultet for landskap og samfunn (LANDSAM). Her har Helena Norevik Meldal og Marie Daaland undersøkt muligheten for mer bærekraftige småbåthavner i Indre Oslofjord, Emilie Slettvik og Vebjørn Risholt har gjennomført en mulighetsstudie av Hortens kystområder som aktivitetsarena for barn og unge, og Trude Breistrand Gerrard så på hvordan en kystlinje i Sandefjord kan utformes til å bli et mer attraktivt sted for ferdsel og som leveområde for marint biologisk mangfold. Videre har Jenny Helle og Ingrid Tømmervik utforsket villgjøring av urban sjøfront ved Grønlikaia og Audun Bodin kom med anbefalinger for økologisk restaurering ved samme sted. Semming Graff Nygård skrev masteroppgaven innen landskapsarkitektur for global bærekraft om fytoremediering som en avansert naturbasert løsning for håndtering av overvann på Filipstad kai i Oslo. Marie Emblem Sevatdal ved Institutt for by- og regionplanlegging skrev om hvordan Fredrikstad kommune håndterer stengsler i strandsonen, mens Maria Syrtveit ved Institutt for folkehelse skrev om betydningen av kyststier i et folkehelse-perspektiv. Ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning skrev Julie Anine Strømme en master i naturbasert reiseliv, og studerte hvordan miljøtilstanden i Oslofjorden påvirker lokale fritidsdykkeres opplevelser og aktiviteter i Oslofjorden. Ved Handelshøgskolen ved NMBU skrev Maren Snøve og Monna Rønning om faktorer som påvirker investering i miljøteknologi i Oslofjorden.