Velferd hos slaktegris i store grupper på flistalle

Abstract

Denne oppgaven har som formål å undersøke velferden til slaktegris holdt i store grupper innendørs på flistalle. I tillegg ser den på hvilken effekt begrenset tilgang på et uteområde med vegetasjon har på velferden til grisene. Hver binge bestod av 180 individer og det var 1,5 m2/gris innendørs. Individbasert velferdsprotokoll ble utført på 4 binger, hvorav en fikk tilgang på et uteområde på 3-4 mål. Resultatene ble sammenlignet med data fra feltundersøkelsen “Griseløftet”.

Grisene i forsøket hadde høyere forekomst av bittskader på ører og kropp enn funn i besetninger fra “Griseløftet”. Derimot var forekomsten av bittskader på hale lavere. Individene som fikk begrenset tilgang på uteområde hadde mer bittskader på ører sammenlignet med de uten tilgang. Grisene uten tilgang på uteområde hadde mindre bittskader på hale sammenlignet med tradisjonelle besetninger fra “Griseløftet”. I motsetning til besetninger på halmtalle fra “Griseløftet” hadde grisene lavere forekomst av bittskader på hale. Det var ingen observasjoner av bittskader på hale hos gris med tilgang på uteområde. Forekomsten var lik som i besetninger med utedrift. Generelt gikk forekomsten av bittskader ned utover i slaktegrisperioden. Grisene observert utendørs under forsøket, utøvde mer likegyldig adferd ovenfor ukjent observatør enn de som oppholdt seg innendørs. Allmenntilstanden var generelt god i alle bingene.

Grupper på 180 slaktegriser på flisunderlag hadde lavere forekomst av bittskader på halen, men høyere forekomst av bittskader på ører og kropp sammenlignet med tradisjonelle besetninger fra "Griseløftet". En gruppestørrelse på 180 griser per binge synes å være for stor til at grisene klarer å etablere en stabil sosialstruktur, noe som antydes av den vedvarende høye frekvensen av bittskader. Begrenset tilgang til et miljø rikt på stimuli ser ut til å ha en forebyggende effekt på bittskader på halen, men rutinene rundt dette bør undersøkes nærmere for å unngå frustrasjon som kan føre til antagonistiske interaksjoner.

This study examines the welfare of fattening pigs kept in large indoor groups on deep-litter with wood shavings, as well as the effect of limited access to a stimulus-rich outdoor environment on the welfare of the pigs. Each pen consisted of 180 individuals with 1.5 m2 per pig. In total four pens were examined using welfare protocols. One of the pens had access to an outdoor area of 3-4 acres. The results were compared with data from “Griseløftet”.

The pigs in the experiment had a higher incidence of ear and body bite wounds compared to findings from the field experiment "Griseløftet". However, the incidence of tail bite wounds in the experiment was lower than the traditional herds from "Griseløftet". Individuals with limited access to outdoor areas had more ear bite wounds compared to those without access. Pigs without access to outdoor areas had fewer tail bite wounds compared to traditional herds. In contrast to herds on straw bedding from "Griseløftet," were there was a lower incidence of tail bite wounds. There were no observations of tail bite wounds in pigs with access to outdoor areas. This incidence was similar to that in herds with full outdoor access. Overall, the incidence of bite wounds decreased as the slaughter pig period progressed. Pigs observed outdoors during the experiment showed more indifferent behavior towards unfamiliar observers than those indoors. The general health condition was generally good in all pens.

Groups of 180 slaughter pigs on woodchip bedding had a lower incidence of tail bite wounds but a higher incidence of ear and body bite wounds compared to traditional herds from "Griseløftet." A group size of 180 pigs per pen appears to be too large for the pigs to establish a stable social structure, as suggested by the persistent high frequency of bite wounds. Limited access to a stimulus-rich environment seems to have a preventive effect on tail bite wounds, but the routines surrounding this should be further investigated to avoid frustration that could lead to antagonistic interactions.