Kystnært nok? Konflikter, samarbeid og ulike erfaringer knyttet til kyststier i fire kommuner

Abstract

Allmennhetens tilgang til strandsonen er svært redusert, særlig rundt Oslofjorden. Kyststier trekkes frem i litteraturen som et virkemiddel for å bedre allmennhetens tilgang til strandsonen, og det er et uttalt mål om å etablere flere kyststier. Det er derimot ingen fastsatte krav til en kyststi, og det sees store forskjeller knyttet til arbeidet med etablering og merking i de ulike kommunene.

Gjennom dokumentgjennomgang, spørreundersøkelser og semistrukturerte intervjuer med informanter kommer det tydelig frem at det er store forskjeller i hvordan arbeidet med etablering og merking av kyststier er gjennomført i de fire casekommunene. Informanter fra velforeninger, kommunene og frivillige organisasjoner forteller ulike historier om hvordan prosessene har vært.

Formålet med masteroppgaven er å se på hva som skal til for å lykkes med etablering og merking av kyststier, med utgangspunkt i opplevd tilgjengelighet, involvering og samarbeid mellom kommuner og frivillige organisasjoner.

Empirien indikerer at arbeidet med kyststier har kommet lenger og betraktes som positivt i de kommunene der kommunen har samarbeidet med det lokale turlaget for å merke kyststien. Videre avdekker denne oppgaven at det er usikkerhetsmomenter knyttet til lovverket og hva som skal til for å merke en kyststi. God dialog og involvering av grunneiere, samt hensiktsmessige trasévalg er nøkkelfaktorer for en vellykket etablering.

Public access to the coastal zone is greatly reduced, especially around the Oslofjord. Coastal paths are highlighted in the literature as a measure to improve public access to the coastal zone, and there is a stated goal of establishing more coastal paths. However, there are not set requirements for a coastal path, and there are large differences related to the work with establishment and marking in the different municipalities.

Through document analysis, surveys and semi-structured interviews with informants, it becomes evident that there are large differences in how the work with establishment and marking of coastal paths has been carried out in the four case municipalities. Informants from resident welfare associations, municipalities and voluntary organizations tells different stories about how the processes have been.

The purpose of the master's thesis is to look at what it takes to succeed with the establishment and marking of coastal paths, based on perceived accessibility, involvement and cooperation between municipalities and voluntary organizations.

The empirical data indicates that the work with coastal paths has come further and is considered positive in the municipalities where the municipality has cooperated with the local hiking association to mark the coastal path. Furthermore, this thesis reveals that there are uncertainties related to the legislation and what it takes to mark a coastal path. Good dialogue and involvement of landowners, as well as appropriate route choices, are key factors for a successful establishment.