dc.contributor.advisor | Prestløkken, Egil | |
dc.contributor.advisor | Karlsson, Linda | |
dc.contributor.advisor | Kidane Sagaye, Alemayehu | |
dc.contributor.advisor | Steinshamn, Håvard | |
dc.contributor.advisor | Johansen, Marianne | |
dc.contributor.author | Grøseth, Martha Irene | |
dc.date.accessioned | 2024-10-28T10:49:19Z | |
dc.date.available | 2024-10-28T10:49:19Z | |
dc.date.issued | 2024 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-575-2181-3 | |
dc.identifier.issn | 1894-6402 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3161051 | |
dc.description.abstract | Grass silage is an important feed protein source to ruminants in northern Europe in times when grazing is not possible. Improvements in the protein value and nitrogen (N) utilisation of grass silage could reduce feed cost, the need for imported protein sources in the concentrates and reduce N losses to the environment. The aim of this thesis was to investigate how preservation of grass silage, by extended pre-wilting of grass before ensiling and use of silage additive, affected the silage quality. Next, the response to silage quality in feed intake, milk production, rumen metabolism and N utilisation was investigated in two milk production experiments (Experiment I and II) and in one metabolism experiment (Experiment III). All three experiments were conducted with lactating dairy cows.
Preserving grass silage with lactic acid bacteria inoculant or a formic acid (FA)- based silage additive, to obtain extensively and restrictively fermented silages, resulted in less differences than anticipated in chemical composition between silages. Still, more lactic acid was found in the inoculated silage, as indicator for more extensive silage fermentation. Although cows fed FA treated silages had a higher silage dry matter (DM) intake and total intake of energy and metabolizable protein (MP), no differences were found for milk or milk protein yield (MPY). There was a relatively high increase in MPY and increased blood plasma histidine when feeding concentrates high versus low in metabolizable protein (MP) regardless of silage treatment. Feeding the high MP concentrate decreased N utilisation compared to the low MP concentrate.
Pre-wilting grass prior to baling to a final DM content of 417 compared to 260 g DM/kg in Experiment II, decreased the extent of silage fermentation, shown by lower lactic acid, less ammonia-N and more water-soluble carbohydrates in the higher DM silage. Despite fermentation differences, the higher DM in silage neither affected silage DM intake nor milk production. In contrast to Experiment I, no effect of concentrate type (low or high in MP) was observed for milk production. Like Experiment I, feeding high MP concentrates increased histidine in blood plasma and reduced N utilisation.
In Experiment III, grass was wilted to two levels of DM (227 and 321 g DM/kg) and ensiled with or without the addition of FA-based silage additive. The experiment was a metabolism trial using rumen cannulated cows. Effects of the treatments on diet digestibility, rumen metabolism, N utilisation and MPY were investigated. Both increased DM and use of FA-based silage additive restricted the silage fermentation. Silage DM intake was increased for FA silages. Moreover, the apparent total tract digestibility was lower for high DM silage than for low DM silage. Use of FA-based silage additive increased apparent rumen degradability of DM, organic matter and rest fraction and the rumen fermentation data showed less ammonia-N, higher proportion of propionate and less iso acids compared to no use of silage additive. No differences were found for microbial crude protein yield or N outflow from rumen for any of the treatments, but rumen undegraded dietary protein and N utilisation was increased and milk production improved with the use of FA based silage additive.
In conclusion, restriction of silage fermentation was obtained both by extending the pre-wilting of grass prior to ensiling and using FA-based silage additive. The FA-based silage additive, compared to no additive, had positive effects on feed intake, N utilisation and MPY, while extending the pre-wilting of silages under the prevailing weather conditions did not. There were little interaction effects between silage DM and silage additive for the effects on milk production. There were also little interactions observed between silage type and level of MP in concentrate. Increased MP in concentrate produced inconclusive results on MPY in these studies. | en_US |
dc.description.abstract | Grassurfôr er en viktig proteinkilde for drøvtyggere i Nord-Europa når beiting ikke er mulig. Forbedringer i proteinverdi og nitrogenutnyttelse av grassurfôr kan redusere fôrkostnader, behovet for importerte proteinkilder i kraftfôret og nitrogentap til miljøet. Målet med denne avhandlingen var å undersøke hvordan konservering av grassurfôr, ved økt fortørking av gras før ensilering og bruk av ensileringsmiddel, påvirket surfôrkvaliteten. Videre ble responsen på surfôrkvalitet i form av fôropptak, melkeproduksjon, vommetabolisme og N utnyttelse undersøkt i to melkeproduksjonsforsøk og et metabolismeforsøk. Alle tre forsøk ble utført med lakterende melkekyr.
Konservering av grassurfôr med melkesyrebakteriepreparat eller et maursyrepreparat, for å oppnå ekstensivt og restriktivt gjæra surfôr resulterte i mindre forskjeller i kjemisk sammensetning mellom surfôr enn forventet. Det ble likevel funnet mer melkesyre i det inokulerte surfôret som indikator på mer ekstensiv surfôrgjæring. Selv om kyrne som ble fôret med maursyrebehandlet surfôr hadde et høyere tørrstoffopptak av surfôr og totalt høyere opptak av energi og omsettelig protein, ble det ikke funnet forskjeller i produsert melk- og melkeproteinmengde. Det var en relativt høy økning i mengde melkeprotein og økt innhold av histidin i blodplasma ved fôring av kraftfôr med høyt versus lavt innhold av omsettelig protein uavhengig av surfôrbehandling. Nitrogenutnyttelsen ble redusert ved fôring av kraftfôr med høyt sammenlignet med lavt innhold av omsettelig protein.
Fortørking av gras før pressing, til et tørrstoffinnhold i surfôret på 417 sammenlignet med 260 g tørrstoff/kg i melkeproduksjonsforsøk to, begrenset gjæringsintensiteten, vist ved et lavere innhold av melkesyre, mindre ammoniumnitrogen og mer vannløselige karbohydrater i surfôret med høyere tørrstoff. Til tross for forskjeller i gjæringsintensitet hadde ikke det høyere tørrstoffinnholdet i surfôret effekt på hverken surfôropptak eller melkeproduksjon. I kontrast til forsøk en, ble det ikke funnet effekt av kraftfôrtype (lav eller høy i omsettelig protein) på melkeproduksjon. Som i forsøk en, gav fôring av kraftfôr med høyt innhold av omsettelig protein økt histidin i blodplasma og redusert nitrogenutnyttelse.
I forsøk tre ble gras fortørket til to tørrstoffnivå (227 og 321 g tørrstoff/kg) og ensilert med eller uten tilsetning av maursyrepreparat. Forsøket var et metabolismeforsøk med bruk av vomfistulerte kyr. Effekt av behandlingene på fordøyelighet av fôret, vommetabolisme, nitrogenutnyttelse og mengde produsert melkeprotein ble undersøkt. Både økt tørrstoff og bruk av maursyrepreparat begrenset surfôrgjæringa. Tørrstoffopptak av surfôr var høyere for surfôr med maursyrepreparat. I tillegg var den apparente fordøyeligheten lavere for surfôr med høyt enn for surfôr med lavt tørrstoff. Bruk av maursyrepreparat økte apparent vomfordøyelighet av tørrstoff, organisk stoff og restfraksjon og data fra vomgjæringa viste lavere ammoniumnitrogen, høyere andel propionat og mindre andel iso-syrer sammenlignet med å ikke bruke ensileringsmiddel.
Konklusjonen er at restriktiv surfôrgjæring ble oppnådd både ved økt fortørking og ved bruk av maursyrepreparat. Maursyrepreparatet hadde, sammenlignet med å ikke bruke ensileringsmiddel, positiv innvirkning på fôropptaket, nitrogenutnyttelse og melkeproteinmengde, mens å utvide fortørkingen under de rådende værforhold ikke hadde det. Det var lite samspillseffekt mellom tørrstoff i surfôr og bruk av ensileringsmiddel for effekter på melkeproduksjon. Det ble også observert lite samspill mellom surfôrtype og innhold av omsettelig protein i kraftfôret. Økt innhold av omsettelig protein i kraftfôret gav varierende resultater på produksjon av melkeprotein i disse forsøkene. | en_US |
dc.description.sponsorship | Felleskjøpet Fôrutvikling | en_US |
dc.language.iso | eng | en_US |
dc.publisher | Norwegian University of Life Sciences, Ås | en_US |
dc.relation.ispartofseries | PhD Thesis;2024:53 | |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no | * |
dc.subject | Grass silage | en_US |
dc.subject | silage preservation | en_US |
dc.subject | metabolizable protein | en_US |
dc.subject | nitrogen utilisation | en_US |
dc.subject | milk production | en_US |
dc.subject | milk protein | en_US |
dc.title | Preservation of grass silage for improved protein quality to dairy cows | en_US |
dc.title.alternative | Konservering av grassurfôr for forbedret proteinkvalitet til melkekyr | en_US |
dc.type | Doctoral thesis | en_US |
dc.relation.project | Norges forskningsråd: 321357 | en_US |
dc.relation.project | Norges forskningsråd: 323545 | en_US |