Bærekraftig jordarbeiding i åkerbønnedyrking (Vicia faba): Muligheter og utfordringer for norske bønder

Abstract

Norge er avhengig av import av proteinråvarer til dyrefôr. I stortingsmelding 11 av 2024 er det fastslått at det skal jobbes for å øke selvforsyninga her til lands fra 40% til 50%, og at produksjonen av planteproteiner er en stor prioritet for å nå dette målet. Åkerbønne (Vicia faba) er en belgvekst med høyt proteininnhold, og som i motsetning til soyabønne trives i temperert klima. Åkerbønne er nitrogenfikserende og har derfor lite eller ingen behov for gjødsling med nitrogen, noe som gjør den både konkurransedyktig og bærekraftig. Den vanligste strategien for jordarbeiding i åkerbønneproduksjon i Norge er tradisjonell jordarbeiding, hvor benyttelsen av plog er essensielt. Tradisjonell jordarbeiding kan være både energikrevende og arbeidskrevende samt miljøbelastende, og det er derfor et behov for å utforske muligheter ved å redusere jordarbeidingen. I denne oppgaven ble det undersøkt hvilke muligheter, utfordringer og motivasjoner som står sentralt ved dyrkeres valg av strategi for jordarbeiding til åkerbønne. Bakgrunnen for oppgaven er Norges behov for å øke produksjonen av planteproteiner her til lands på en bærekraftig måte. Oppgaven gjennomgår litteratur om tradisjonell jordarbeiding, redusert jordarbeiding og direktesåing, og diskuterer deres miljømessige konsekvenser som erosjon, tap av organisk materiale, dieselforbruk, utslipp av lystgass (N2O) og jordpakking. Det metodiske grunnlaget for oppgaven består av kvalitative intervjuundersøkelser med 13 åkerbønnedyrkere med base rundt Oslofjorden. Intervjuene ble analysert ved hjelp av trinnvis innholdsanalyse for å identifisere sentrale faktorer som påvirker dyrkernes valg av jordarbeidingsstrategi.

Resultatene viser at selv om tradisjonell jordarbeiding er mest utbredt blant de aktuelle dyrkerne, er det også en interesse for redusert jordarbeiding og direktesåing, hovedsakelig på grunn av lavere kostnader og redusert arbeidstid. Imidlertid ble det også rapportert om utfordringer som økt ugrastrykk og varierende avlingsresultater ved de plogfrie strategiene. Videre viser resultatene at økonomiske konsekvenser er minst like viktige, for dyrkerne, som interesse for jordhelse og minimal miljøpåvirkning. Oppgaven konkluderer med at redusert jordarbeiding kan være en bærekraftig praksis til dyrking av åkerbønne i Norge, forutsatt at lokale forhold blir nøye vurdert. Videre forskning er nødvendig for å optimalisere dyrkingen av åkerbønne, og for å evaluere de langsiktige effektene av ulike jordarbeidinsstrategier på avling og miljøpåvirkning.

Norway is dependent on the import of raw materials of protein for animal feed. The Government Report No. 11 of 2024 states that the country’s self-sufficiency should be increased from 40% to 50%, with plant proteins being a major priority to achieve this goal. Faba bean (Vicia faba) is a legume with a high protein content, and unlike soybean, it thrives in temperate climates. Faba bean is nitrogen-fixing and therefor requires little or no nitrogen fertilization, making it both competitive and sustainable. The most common strategy for soil tillage in Norway is conventional tillage, whereas the use of the mouldboard plow is essential. Conventional tillage can be both energy- and labour-intensive as well as environmentally burdensome, therefore creating a need to explore the possibilities of reducing soil tillage. This thesis investigates the opportunities, challenges, and motivations central to how growers choose their soil tillage strategy for faba bean cultivation. The background for the thesis is Norway’s need to increase domestic production of plant proteins in a sustainable manner. The thesis reviews literature on conventional tillage, reduced tillage, and direct drilling, and discusses their environmental consequences such as erosion, loss of organic matter, diesel consumption, nitrous oxide emissions (N2O), and soil compaction. The methodological foundation of the thesis consists of qualitative interviews with 13 faba bean growers located around the Oslofjord. The interviews were analysed using stepwise content analysis to identify key factors influencing growers’ choice of soil tillage strategy.

The results show that although conventional tillage is the most widespread among the grower’s interviewed, there is also interest in reduced tillage and direct drilling, mainly due to lower costs and reduced labour time. However, challenges such as increased weed pressure and varying yield results with the plow-free strategies were also reported. Furthermore, the results indicate that economic consequences are as least as important, for the growers, as the interest in soil health and minimal environmental impact. The thesis concludes that reduced tillage can be a sustainable practice for the cultivation of faba beans in Norway, provided thar local conditions are carefully considered. Further research is needed to optimize faba bean cultivation, and to evaluate the long-term effects of different soil tillage strategies on yield and environmental impact.