Bærekraftig skatepark : en studie av miljøkonsekvensene for to skateparker i Oslo

Abstract

Oppgaven tar for seg hvordan fotavtrykket, plasseringen, materialer og utformingen av skateparker påvirker både naturmiljøet og den sosiale bærekraften. I en tid med økende interesse for skating, hvor flere nye skateparker blir bygget, er det viktig å vurdere bærekraftperspektivet grundig. Tidligere var skating ulovlig i Norge, men det er i dag en populær livsstilsidrett, spesielt blant barn, ungdommer og unge voksne.

For å vurdere naturmiljø- og sosial bærekraft i skateparker er det utført en case-studie som tar utgangspunkt i Gamlebyen- og Jordal skatepark i Oslo. Skateparkene har flere likheter og ulikheter som blir diskutert i et bærekraftsperspektiv, og danner grunnlaget for problemstillingen: Kan en skatepark være bærekraftig, og hvilke momenter bør vektlegges for at dette kan oppfylles?

Nye skateparker er hovedsakelig bygget i betong som er holdbart og krever lite vedlikehold, men som slipper ut betydelige mengder CO2 under produksjonen. Til tross for utslippene kan betongparker være mer bærekraftige på lang sikt enn skateparker i tre, på grunn av deres lange levetid. Bruk av miljøbetong bidrar til å redusere CO2-utslippene sammenlignet med uklassifisert betong, og representerer dermed et viktig skritt i å redusere naturmiljøpåvirkningen av skateparker. Videre må man også påse at anleggelsen av parken ikke fører til nedbygging av natur eller negativ påvirkning av flora og fauna. Samtidig er det viktig å vurdere hvordan skateparkene kan integreres i sine omgivelser for å bidra til positiv utvikling av områdene rundt skateparken.

Videre spiller skateparkens utforming og tilrettelegging en sentral rolle for den sosiale bærekraften. Vedlikeholdte parker med god sikt og belysning skaper et inkluderende miljø, mens dårlig belyste skateparker med tegn til fysisk forfall kan gi et dårlig førsteinntrykk og virke ekskluderende. Belysning, vedlikehold og tilrettelegging er derfor avgjørende for en bærekraftig skatepark.

Oppsummert viser dette at bevissthet rundt arealbruk, det vil si fotavtrykket, plasseringen, materialvalget og utformingen kan medvirke til at skateparker blir bærekraftige. Dette støtter opp om FNs bærekraftsmål, spesielt innenfor bærekraftsdimensjonene naturmiljø- og sosial bærekraft. På denne måten blir disse målene en integrert del av samfunnet.

This thesis examines how the footprint, location, materials, and design of skateparks affect both the natural environmental and social sustainability. In a time of increasing interest in skateboarding, with several new skateparks being built, it is important to thoroughly consider the sustainability perspective. Previously, skateboarding was illegal in Norway, but today it is a popular lifestyle sport, especially among children, youth, and young adults.

To assess the natural environment and social sustainability in skateparks, a case-study has been conducted focusing on Gamlebyen- and Jordal skatepark in Oslo. The skateparks share several similarities and differences, which are discussed in a sustainability perspective, forming the basis for the research question: Can a skatepark be sustainable, and which factors should be emphasized to achieve this?

New skateparks are primarily constructed in concrete, which is durable and requires minimal maintenance but emits significant amounts of CO2 during production. Despite the emission, concrete parks may be more sustainable in the long term than wooden skateparks due to their long lifespan. The use of environmentally friendly concrete helps reduce CO2 emissions compared to unclassified concrete, representing an important step in reducing the environmental impact of skateparks. Furthermore, it is also necessary to ensure that the construction of the park does not lead to the destruction of nature or negative impacts on flora and fauna. Simultaneously, it is important to consider how skateparks can be integrated into their surroundings to contribute to the positive development of the areas surrounding the skatepark.

Furthermore, the design and layout of the skatepark play a central role in social sustainability. Well-maintained parks with good visibility and lighting create an inclusive environment, while poorly lit skateparks showing signs of physical decay can give a poor first impression and appear exclusive. Therefore, lighting, maintenance, and layout are crucial for a sustainable skatepark.

In summary, this shows that awareness of land use, that is, the footprint, location, choice of materials, and design, can contribute to making skateparks sustainable. This supports the United Nation`s sustainable development goals, especially within the dimensions of environmental and social sustainability. In this way, there goals become an integrated part of society.