Adapting to a changing climate amidst multiple livelihood stressors : socially differentiated lived experiences of adaptation processes in southern Kenya

Abstract

The subject of climate change adaptation has steadily risen on the global agenda in the face of anthropogenic climate change, leading to an increase in adaptation plans, projects, and funding. However, a lot of the attention has remained focused on supporting techno-managerial solutions to adapt to climatic risks without considering the socio-political contexts within which adaptation takes place. In agrarian settings in Kenya, a complex interplay of climatic and non-climatic pressures continuously (re)shape rural dwellers’ livelihoods, particularly in dryland pastoral systems that have often been marginalized historically, but now find themselves on the frontline of climate change. Climate change in dryland pastoral environments is leading to an increase in temperature and higher spatial and temporal rainfall variability, exacerbating extreme events such as droughts and affecting pasture growth and composition, as well as water availability. Adaptation processes, far from being neutral, are embedded within skewed development legacies and current processes of change, and may themselves reinforce or reconfigure spatial and social inequalities.

This PhD project investigates the ways individuals and communities in southern Kenya navigate the combined pressures of increasing climatic stressors and the transformations unfolding in dryland pastoral environments. Specific attention is paid to how cross-scale power relations intrinsic to socio-ecological transformations (re)shape everyday practices and (re)produce spatial and social differentiation within adaptation processes. This thesis focuses empirically on the case of diversification, being identified as inherent to unfolding adaptation processes linked to multiple livelihood stressors in southern Kenya. The main argument put forward in this thesis is that there is a need to challenge neat framings of diversification in policy and development discourses and understand how diversification emerges and unfolds both materially and symbolically in the context of changing pastoral livelihoods. I further set out to analyse the power relations that shape uneven patterns of engagements with and benefits from diversification, and their socially differentiated ramifications for patterns of vulnerability and adaptation strategies in southern Kenya.

This research is situated within the broad fields of critical climate change adaptation studies and political ecology, building especially on recent research on the political ecology of adaptation. Empirical and analytical insights from critical agrarian studies and the pastoralism literature are also brought to bear to further the analysis, in addition to recent works in feminist political ecology. I employ a case study research design to study two communal dryland pastoral communities in Kajiado county, in southern Kenya. A qualitative mixed methods approach is used, which combines data from focus group discussions, semi-structured interviews, and participatory photovoice conducted with residents presenting diverse social identities and engaged in various livelihood activities across the landscapes. National and county-level policy documents on agriculture and climate change were also examined, in addition to archival records for Kajiado county detailing historical plans and policies around land, agriculture and water, as well as other development strategies implemented in the study areas.

In Kenya, the policy and development discourse has long supported diversification in pastoral systems, notably due to an historical bias towards pastoral livelihoods which were seen as less valuable and are now framed as particularly “vulnerable” in the face of a changing climate. Top-down support for diversification – even if linked to climate change adaptation efforts – is often inscribed within a neoliberal market development agenda which privileges income diversification. However, the findings presented in this thesis suggest that diversification of livelihood activities is perceived by local resource users in southern Kenya as enabling the advancement of one’s pastoral livelihood in the context of broader transformations, and continued uncertainty and variability in socio-ecological conditions. Alternative livelihood activities are not undertaken solely to secure additional income sources not linked to pastoralism, but rather to spread risks and exploit opportunities in a context of economic precarity and high exposure to climatic risks. Further, I found that intersectional power relations linked to gender, age, formal education, wealth, and ethnic differences critically shape adaptation strategies and patterns of vulnerability, for instance influencing land access in the context of increased land allocation for crop farming, and labour roles. The findings also highlight varied agencies tied to evolving pastoral livelihoods, and increasingly complex and diverse gendered and generational relationships in the face of a changing climate. Finally, I show that diversification processes resist simple categorizations, and that there are important limits to adaptation at both individual and communal levels. I thus argue that querying ongoing transformations and how different individuals and communities find themselves positioned and navigate adaptation processes, both materially and symbolically, underlies efforts to achieve more equitable and sustainable transformations.

Temaet ‘klimatilpasning’ har gradvis steget på den globale agendaen i møte med menneskeskapte klimaendringer, noe som har ført til en økning i klimatilpasningsplaner, prosjekter og finansiering. Imidlertid har mye av oppmerksomheten blitt rettet mot teknisk-administrative løsninger for å tilpasse seg klimarisiko, uten å ta hensyn til de sosiopolitiske kontekstene tilpasning finner stedi. I landbruksmiljøer i Kenya fører et komplekst samspill av klimatiske og ikkeklimatiske stressfaktorer til en kontinuerlig (om)forming av befolkningens levebrød, spesielt i pastorale systemer i tørre områder som historisk sett ofte har blitt marginalisert, men som nå befinner seg på frontlinjen av klimaendringene. Klimaendringer i tørre pastorale miljøer fører til høyere temperaturer og større variasjon i nedbørsmønstre, forverrer ekstremvær som tørke, og påvirker beiteområder samt tilgjengeligheten av vann. Tilpasningsprosesser er langt fra nøytrale, men forankret i arven fra historiske utviklingsdynamikker og nåværende endringsprosesser, og kan i seg selv forsterke eller endre på romlige og sosiale ulikheter. Dette doktorgradsprosjektet undersøker hvordan individer og samfunn i det sørlige Kenya navigerer det kombinerte presset fra økende klimatiske stressfaktorer og transformasjonene som utfolder seg i tørre pastoralistiske miljøer. Det blir viet spesiell oppmerksomhet til hvordan maktforhold på tvers av skalaer, som er en iboende del av sosioøkologiske transformasjoner, (om)former hverdagspraksiser og (re)produserer romlig og sosial differensiering innenfor tilpasningsprosesser. Denne avhandlingen fokuserer empirisk på tilfeller med diversifisering, identifisert som en iboende del av pågående tilpasningsprosesser knyttet til flere stressfaktorer mot levebrødsstrategier i det sørlige Kenya. Hovedargumentet som fremføres i denne avhandlingen er at det er behov for å utfordre forenklede fremstillinger av diversifisering i politikk- og utviklingsdiskurser, og forstå hvordan diversifisering oppstår og utspiller seg både materielt og symbolsk i sammenheng med endrede pastorale levebrød. Videre har jeg også analysert maktrelasjonene som påvirker hvem som tar i bruk og tjener på diversifisering, og konsekvensene dette har for sårbarhetsmønstre og tilpasningsstrategier i det sørlige Kenya. Dette forskningsarbeidet befinner seg innenfor to brede fagfelt: kritiske klimatilpasningsstudier og politisk økologi, og bygger særlig på nyere forskning på klimatilpasning fra et politisk økologi-perspektiv. Empiriske og analytiske innsikter fra kritiske agrarstudier og pastoralismelitteraturen blir også tatt i bruk for å fremme analysen, i tillegg til nyere arbeider innen feministisk politisk økologi. Jeg bruker et casestudiedesign for å studere to fellesskapsbaserte pastorale lokalsamfunn i tørre områder av Kajiado fylke, i det sørlige Kenya. En kvalitativ tilnærming med kombinerte metoder (mixed methods) har blitt anvendt, som kombinerer data fra fokusgruppediskusjoner, semistrukturerte intervjuer og deltakende metoder som ‘photovoice’ gjennomført med personer som representerer ulike sosiale identiteter og er engasjert i ulike levebrødsaktiviteter. Politiske dokumenter på nasjonalt og fylkesnivå om landbruk og klimaendringer ble også undersøkt, i tillegg til arkivdokumenter for Kajiado fylke som beskriver historiske planer og retningslinjer knyttet til land, landbruk og vann, samt andre utviklingsstrategier implementert i studieområdene. I Kenya har politikk- og utviklingsdiskursen lenge støttet diversifisering i pastorale systemer, særlig på grunn av en historisk skjevhet mot pastorale levebrød som ble sett på som mindre verdifulle og nå er framstilt som spesielt "sårbare" i møte med klimaendringene. Ovenfra-og-ned støtte til diversifisering – selv om den er knyttet til klimatilpasningstiltak – er ofte innlemmet i en nyliberal markedsutviklingsagenda som privilegerer inntektsdiversifisering. Funnene som presenteres i denne avhandlingen antyder imidlertid at diversifisering av levebrødsaktiviteter oppfattes av lokale ressursbrukere i det sørlige Kenya som muliggjørende for fremgang i pastoralistiske livsgrunnlag i en kontekst med store transformasjoner, vedvarende usikkerhet og variasjon i sosioøkologiske forhold. Alternative levebrødsaktiviteter utføres ikke bare for å sikre ekstra inntektskilder som ikke er knyttet til pastoralisme, men snarere for å spre risiko og utnytte muligheter i en kontekst med økonomisk usikkerhet og høy eksponering for klimarisiko. Videre fant jeg at tverrseksjonelle (intersectional) maktforhold knyttet til kjønn, alder, formell utdanning, rikdom og etniske forskjeller påvirker tilpasningsstrategier og sårbarhetsmønstre, for eksempel gjennom å påvirke tilgang til land i en kontekst hvor det er økt omfordeling av land til jordbruk, samt endrede arbeidsroller. Funnene belyser også forskjellige aktører knyttet til pastorale levebrød i endring, og stadig mer komplekse og mangfoldige kjønns- og generasjonsforhold i møte med et skiftende klima. Til slutt viser jeg at diversifiseringsprosesser motstår enkle kategoriseringer, og at det er viktige begrensninger for tilpasning både på individ- og samfunnsnivå. Jeg argumenterer derfor for at det å undersøke pågående transformasjoner og hvordan ulike individer og samfunn befinner seg i og navigerer tilpasningsprosesser, både materielt og symbolsk, ligger til grunn for innsatsen for å oppnå mer rettferdige og bærekraftige transformasjoner.