dc.contributor.advisor | Arnkell Jonas Petersen | |
dc.contributor.author | Hatløy, Synne | |
dc.date.accessioned | 2024-10-09T16:27:23Z | |
dc.date.available | 2024-10-09T16:27:23Z | |
dc.date.issued | 2024 | |
dc.identifier | no.nmbu:wiseflow:7110333:59110529 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3157388 | |
dc.description.abstract | Dagslys er en viktig faktor for menneskers helse og velvære, spesielt i læringsmiljøer, da det
forbedrer elevenes konsentrasjon og ytelse (Heschong, Wright & Okura, 2002).
Miljøsertifiseringer som BREEAM-NOR setter strenge krav til dagslysforhold, og denne
oppgaven har som mål å belyse hvordan slike krav kan påvirke utformingen av
undervisningsbygg.
Masteroppgaven besvarer problemstillingen om miljøsertifisering bidrar til å forbedre
dagslysforhold i undervisningsbygg. Ved bruk av kvantitativ metode ble resultater innhentet
for et representativt utvalg bestående av syv rom fra case-prosjektet Haraldsvang
ungdomsskole og flerbrukshall som ferdigstilles i 2025. Case-studien inkluderer en detaljert
beskrivelse av rommene, valgt ut basert på de største utfordringene knyttet til dagslys.
Modellen er bygget opp i programmet Rhino 3D ved hjelp av tegningsunderlag fra
byggesaken. Videre er rommene simulert for dagslysfaktor, dagslysautonomi og blending, i
Climate Studio. Beregningsforutsetninger for simuleringene er lagt ved i Vedlegg B
beregningsforutsetninger. En fremgangsmåte bestående av 5 forbedringstiltak ble laget i
forkant av simuleringsarbeidet. Det er totalt utført 146 simuleringer hvor noen eller alle
tiltakene er utført for de ulike rommene, basert på oppnåelse av sertifiseringskrav.
Målet med oppgaven har vært å belyse utfordringer og muligheter tilknyttet miljøsertifisering
av dagslys. Forbedringstiltakene er utarbeidet etter grundig litteraturstudie og har hatt fokus
på å øke lysmengder mest mulig uten unødig økning av glassareal. Basert på funn i
resultatene er det sammenstilt en prioriteringsliste over tiltakene som er utført, rangert etter
effektivitet i kapittel 6.2.7. Listen kan fungere som et hjelpemiddel i dagslysprosjektering av
fremtidige prosjekter.
Heving av vindushøyde er det tiltaket som gir størst forbedring av dagslysforholdene uten å
øke glassarealet. Faktorer som har hatt stor påvirkning, men som ikke kunne endres, er
formfaktor på rom, himmelretning og avskjerming av horisont.
Ikke alle rom oppfylte kravene i BREEAM-NOR, men fra resultatene er det dokumentert at
arbeidet med å oppnå miljøsertifisering har bidratt til bedre dagslysforhold i case-prosjektet
sammenlignet med utgangspunktet. Denne forbedringen har likevel medført en ulempe i form
av økt sannsynlighet for blending i seks av syv rom. Dette viser at arbeidet er komplekst, og
det kan ikke konkluderes ensidig med at dagslysforholdene er bedre i rom som har oppnådd
miljøsertifisering. Det er et todelt svar på problemstillingen, da definisjonen av hva som
utgjør gode dagslysforhold er avgjørende | |
dc.description.abstract | Daylight is an important factor for human health and well-being, especially in educational
environments, as it enhances students' concentration and performance(Heschong, Wright &
Okura, 2002). Environmental certifications like BREEAM-NOR impose stringent
requirements for daylight conditions, and this task aims to explore how such requirements can
influence the design of educational buildings.
The thesis addresses whether environmental certification contributes to improving daylight
conditions in educational buildings. Using a quantitative approach, results were gathered for a
representative sample consisting of seven rooms from the case project: Haraldsvang middle
school and sports arena, which is scheduled for completion in 2025. The case study includes a
detailed description of the rooms which were selected based on a worst-case assumption for
daylighting conditions.
The model was constructed in Rhino 3D using construction drawings submitted to the
municipal building department. Further on, the rooms were assessed for daylight factor,
daylight autonomy, and glare in Climate Studio. Simulation conditions are detailed in
Appendix B. A set of five improvement measures was developed prior to the simulation work.
A total of 146 simulation results were conducted with varying combinations of these measures
across different rooms, based on achievement of the certification criteria.
The goal of the study was to highlight challenges and opportunities associated with
environmental certification for daylight. Improving measures were created following a
comprehensive literature review, focusing on maximizing daylight availability without
unnecessarily increasing the glazing area. Based on findings, a prioritized list of implemented
measures ranked by effectiveness was compiled in chapter 6.2.7. This list can serve as a tool
for daylight design in future projects.
Raising window height emerged as the measure yielding the greatest enhancement of daylight
availability without increasing the glazing area. Factors such as room geometry, orientation,
and high obstruction angles had significant impacts but were immutable.
Not all rooms managed to meet the BREEAM-NOR criteria; however, the results document
that the efforts to achieve environmental certification, have led to improved daylight
availability in the case project compared to the original conditions. Nevertheless, this
improvement has introduced a downside in the form of increased glare probability in six out
of seven rooms. This underscores the complexity of the task, and it cannot be conclusively
stated that daylight conditions are universally improved in rooms that achieve environmental
certification. The issue is two-sided, as the definition of what constitutes good daylight
conditions is pivotal. | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | Norwegian University of Life Sciences | |
dc.title | Miljøsertifisering som bidrag til optimalisering av dagslysforhold i undervisningsbygg | |
dc.type | Master thesis | |