Sammenhengen mellom byrom og ensomhet: en analyse av Jan Gehls prinsipper på Løren

Abstract

Denne masteroppgaven utforsker hvordan Jan Gehls utformingsprinsipper kan påvirke ensomhet i norske bydeler, med Løren i Oslo som case-område. Formålet med studien var å undersøke om fysiske omgivelser, utformet etter Gehls prinsipper, kan bidra til å redusere ensomhet blant beboerne. Oppgaven kombinerer teoretiske perspektiver med empirisk forskning gjennom en romlig analyse og en spørreundersøkelse blant beboerne på Løren.

I den romlige analysen ble Gehls prinsipper anvendt for å vurdere kvaliteten på det bygde miljøet i Løren. Denne analysen avdekket at området i liten grad tilfredsstiller Gehls kriterier for sosialt interaktive byrom. Mangelen på attraktive og tilgjengelige møteplasser samt utilstrekkelig tilrettelegging for valgfrie og sosiale aktiviteter ble identifisert som hovedutfordringer.

Spørreundersøkelsen, som ble gjennomført blant beboerne på Løren, viste at mange ofte går eller bruker kollektivtransport til nødvendige aktiviteter som arbeid og daglige ærender. Dette er positivt og indikerer en bevegelse bort fra bilavhengighet, men nødvendige aktiviteter er i liten grad avhengig av de fysiske kvalitetene i bymiljøet. Beboerne etterlyser flere og bedre tilrettelagte grøntområder og møteplasser, noe som indikerer et klart forbedringspotensial for å øke mengden valgfrie og sosiale aktiviteter.

Til tross for manglene i de fysiske kvalitetene, rapporterer beboerne at de trives på Løren og opplever området som hyggelig med en god sosial dimensjon. Dette tyder på at andre faktorer, som ro og muligheten til å trekke seg tilbake, verdsettes høyt. Denne trivselsfølelsen til tross for de fysiske manglene antyder at gode sosiale relasjoner og et vennlig nabolag kan kompensere for noen av manglene i det fysiske miljøet.

Studien konkluderer med at Gehls prinsipper kan tilrettelegge for redusert ensomhet ved å forbedre de fysiske omgivelsene, men at det ikke alene kan løse problemet. Oppgaven har vist at selv om Gehls prinsipper kan bidra til å lage sosiale bymiljøer, er det mange andre faktorer som også påvirker ensomhet. Hypotesen om at Gehls prinsipper kan motvirke ensomhet ved å tilrettelegge for sosiale interaksjoner ble delvis bekreftet, men det er klart at en helhetlig tilnærming som også inkluderer sosiale tiltak er nødvendig.

For å oppnå et levende og sosialt miljø må både fysiske og sosiale tiltak integreres i byplanleggingen. Det anbefales at fremtidig byplanlegging inkluderer flere aktiviteter for ungdom og bedre tilrettelegging for sosiale interaksjoner. Videre forskning bør undersøke de langsiktige effektene av Gehls prinsipper på sosial interaksjon og ensomhet, samt hvordan ulike demografiske grupper opplever og responderer på det bygde miljøet.

This master's thesis explores how Jan Gehl's design principles can impact loneliness in Norwegian urban areas, with Løren in Oslo as a case study. The purpose of the study was to examine whether physical environments, designed according to Gehl's principles, can help reduce loneliness among residents. The thesis combines theoretical perspectives with empirical research through a spatial analysis and a survey of Løren residents.

In the spatial analysis, Gehl's principles were applied to assess the quality of the built environment in Løren. This analysis revealed that the area largely fails to meet Gehl's criteria for socially interactive urban spaces. The main challenges identified were the lack of attractive and accessible meeting places and insufficient provision for optional and social activities.

The survey, conducted among Løren residents, showed that many often walk or use public transport for necessary activities such as work and daily errands. This is positive and indicates a shift away from car dependency, but necessary activities are not heavily reliant on the physical qualities of the urban environment. Residents called for more and better-designed green spaces and meeting places, indicating clear potential for improvement to increase the number of optional and social activities.

Despite the shortcomings in the physical qualities, residents report that they enjoy living in Løren and perceive the area as pleasant with a good social dimension. This suggests that other factors, such as tranquility and the ability to retreat, are highly valued. This sense of well-being despite the physical deficiencies indicates that good social relationships and a friendly neighborhood can compensate for some of the shortcomings in the physical environment.

The study concludes that Gehl's principles can facilitate reduced loneliness by improving the physical environment, but they cannot solve the problem alone. The thesis has shown that while Gehl's principles can contribute to creating social urban environments, many other factors also influence loneliness. The hypothesis that Gehl's principles can counteract loneliness by facilitating social interactions was partially confirmed, but it is clear that a holistic approach that also includes social measures is necessary.

To achieve a vibrant and social environment, both physical and social measures must be integrated into urban planning. It is recommended that future urban planning includes more activities for youth and better provision for social interactions. Further research should investigate the long-term effects of Gehl's principles on social interaction and loneliness, as well as how different demographic groups experience and respond to the built environment.