Feltundersøkingar og kartlegging av toppdekke og tetningslag på Brånåsdalen nedlagte avfallsdeponi

Abstract

Nedlagte avfallsdeponi har fått større merksemd dei seinare åra på grunn av effektar det har på miljøet og utfordringar knytt til utbygging på eller i nærleiken av slike område. Før var handtering av avfall mindre regulert og det blei ikkje stilt same krav til utforming av deponiet slik det blir i dag. Denne oppgåva er eit forskingsprosjekt i earthresQue og er med på å auke kunnskapsgrunnlaget om eldre avfallsdeponi i Noreg. Brånåsdalen avfallsdeponi i Lillestrøm kommune var i drift frå 1971 til 1991, der gassinnsig i nærliggande bygg og setningsskadar har vore hovudproblem etter nedlegginga av deponiet.

I denne studien er det gjort ein kombinasjon av ulike metodar for å kartlegge toppdekket og tetningslaget, samt avgrensinga til deponiet. Elektrisk resistivitet tomografi (ERT) er ein geofysisk metode brukt for å undersøke laterale og vertikale endringar i resistivitet eller konduktivitet i grunnen, og gir informasjon om dei elektriske eigenskapane til ulike typar materiale. I fleire område var det ikkje mogleg å skilje mellom toppdekket og tetningslaget med ERT, sjølv om observasjonar i felt viste ei tydeleg lagdeling. Ein mogleg årsak til dette kan vere fordi toppdekket er tynt, med ein variasjon på mellom 9 og 40 cm, og eit gjennomsnitt på 20 cm. Ein anna årsak kan vere for stor elektrodeavstand med for låg oppløysing. Tjukna til tetningslaget variera stort og djupn ned til avfallsmassar er mellom 1,5 til 6 meter. Overlappande resistivitetsverdiar mellom både toppdekket, tetningslaget og avfallsmassar gjer det krevjande å skilje lagdelinga. Det blir heller ikkje observert eit tydeleg skilje mellom innsida og utsida av deponiet, i horisontal retning.

Tetningslaget framstår som meir heterogen enn toppdekket basert på kornfordeling og statistisk analyse. Infiltrasjonsmålingar viste at den metta hydrauliske leiingsevna (Ksat) har romlege variasjonar, og at det ikkje er ein skilnad i Ksat mellom toppdekket og tetningslaget. Verdiane variera både innanfor og mellom ulike lokalitetar, der medianen for den hydrauliske leiingsevna i toppdekket var 4,0 ∗ 10−5 m/s og i tetningslaget 6,8 ∗ 10−5 m/s. Toppdekket har ei tilfredsstillande kornfordeling og i gjennomsnitt eit innhald av organisk materiale på 4%, som betyr at jorda kan oppretthalde gode vekstforhold. Fordi jordlaget er tynt fell det dermed ikkje innanfor det som blir anbefalt etter dagens lovverk med ei tjukn på 1 meter, noko som kan medføre at tetningslaget ligg dårlegare beskytta og utsett for erosjon.

Closed landfills have received increased attention in recent years due to their environmental impacts and challenges related to construction on or near such areas. In the past, waste management was less regulated, and there were less structural requirements for the design of landfills as there are today. This thesis is a research project within earthresQue and aims to increase the knowledge about older landfills in Norway. The Brånåsdalen landfill in Lillestrøm municipality was in operation from 1971 to 1991, where gas and settlement damage have been the main issues following the closure of the landfill.

In this study, a combination of various methods was used to map the top cover and sealing layer, as well as the boundaries of the landfill. Electrical resistivity tomography (ERT) is a geophysical method used to investigate lateral and vertical changes in resistivity or conductivity in the ground, providing information about the electrical properties of different types of materials. In several areas, it was not possible to distinguish between the top cover and the sealing layer with ERT, even though field observations showed a clear layering. A possible reason for this could be that the top cover is thin, varying between 9 and 40 cm, and an average of 20 cm. Another reason could be that the distance between the electrodes is too large and with the resolution being too low. The thickness of the sealing layer varies greatly, and the depth down to the waste masses is between 1.5 to 6 meters. Overlapping resistivity values between the top cover, the sealing layer, and the waste masses make it challenging to distinguish the layers. Additionally, no clear distinction is observed between the inside and outside of the landfill in the horizontal direction.

The sealing layer appears to be more heterogeneous than the top cover based on grain size analysis and statistical analysis. Infiltration measurements showed that the saturated hydraulic conductivity (Ksat) has spatial variations and that there is no difference in Ksat between the top cover and the sealing layer. The values vary both within and between different locations, where the median for the hydraulic conductivity in the top cover was 4,0 ∗ 10−5 m/s and in the sealing layer 6,8 ∗ 10−5 m/s. The top cover has a satisfactory grain size distribution and an average content of organic matter of 4%, which means that the soil can maintain good growing conditions. Because the soil layer is thin, it does not fall within what is recommended under current legislation with a thickness of 1 meter, which may result in the sealing layer being less protected and more susceptible to erosion.