dc.contributor.advisor | Harald Volden | |
dc.contributor.advisor | Randi Therese Garmo | |
dc.contributor.author | Briskeby, Anna Julie | |
dc.date.accessioned | 2024-09-18T16:27:41Z | |
dc.date.available | 2024-09-18T16:27:41Z | |
dc.date.issued | 2024 | |
dc.identifier | no.nmbu:wiseflow:7098065:59125617 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3153107 | |
dc.description.abstract | Den første brunsten til kviger vil i normalt vises når de er rundt 11 måneder gamle, men variasjonen er stor, og påvirkes i høy grad av vekt og fysiologisk utvikling. Målet med kvigeoppdrettet er å rekruttere robuste, produktive og fruktbare dyr. Fruktbarhet er påvirket av flere faktorer, noen av disse er ernæring, forekomst av sykdom, miljøfaktorer, og management. Lav fruktbarhet er en av de viktigste årsakene til utrangering av kyr, og i 2022 ble 5982 kviger utrangert på grunn av fruktbarhet.
Formålet med denne studien var å undersøke hvorfor en høy andel livkviger ikke blir drektige og om besetninger med høy utrangering av kviger skiller seg fra gjennomsnittet i landet. Dette dannet grunnlaget for følgende hypoteser. Den første hypotesen var at kviger planlagt til livdyr og som ikke blir drektige er for godt utviklet ved 1. inseminering, og den andre hypotesen var at kviger planlagt til liv som ikke blir drektige representerer et signifikant økonomisk tap for bonden.
Dataene som ble hentet ut fra Kukontrollen inneholdt informasjon på både besetnings-og individnivå, og totalt 268 besetninger var kvalifisert ved bruk av de valgte kriteriene. Besetningene hadde til sammen 907 kviger utrangert grunnet fruktbarhet, og disse kvigene utgjorde 15,2% av alle kvigene utrangert med fruktbarhetskoder på landsbasis i 2022.
Det ble ikke funnet forskjeller i geografisk fordeling og melkeytelse mellom de utvalgte besetningene og gjennomsnittet for landet. Besetningene skilte seg ut ved at de hadde en høyere prosentandel med løsdrift og flere kyr enn gjennomsnittet. Individene som ble utrangert grunnet fruktbarhet hadde en høyere alder ved 1.inseminering og i gjennomsnitt 47,7 dager fra første til andre inseminering. Flere av de utvalgte kvigene hadde en høy fettgruppe ved slakt, men gjennomsnittlig tilvekst og levendevekt ved inseminering var innenfor anbefalingene. Resultatene viste at ved utrangering av mange kviger kan dette utgjøre et stort økonomisk tap for bonden.
Denne studien viser at beslutninger som tas i kvigeoppdrettet kan ha stor påvirkning fruktbarheten og lønnsomheten i drifta, og en høy andel livkviger utrangert kan være et resultat av mangelfullt management. | |
dc.description.abstract | The first oestrus of heifers typically appears when they are around 11 months old, but this varies greatly, and is highly influenced by weight and physiological development. The purpose of heifer breeding is to recruit robust, productive and fertile cows. Fertility is influenced by several factors, some of these are nutrition, disease incidence, environmental factors, and management. Low fertility is one of the most important factors affecting culling of cows, and in 2022, a total of 5982 heifers were culled due to fertility.
The purpose of this study was to investigate why a high proportion of heifers fail to conceive and whether herds with high culling rates of heifers differ from the national average. This formed the basis for the following hypotheses. The first hypothesis was that heifers planned for breeding and failing to conceive are overly developed at 1. insemination, and the second hypothesis was that replacement heifers which do not conceive represent a significant economic loss for the farmer.
The data collected from Kukontrollen contained information at both herd and individual level, and a total of 268 herds were qualified using the selected criteria. The herds had a total of 907 heifers culled due to fertility, and these heifers made up 15.2% of all heifers culled due to fertility nationally in 2022.
In this material, no differences were found in geographical distribution and milk production between the selected herds and the national average. The herds differed in that they had a higher percentage of loose housing and more cows than average. The individuals who were culled due to fertility had a higher age at first insemination and an average of 47.7 days from first to second insemination. Several of the selected heifers had a high fat class, but average growth and live weight at insemination were within the recommendations. The results indicated that culling many heifers could result in a significant economic loss for the farmer.
This study shows that management and decisions made in heifer rearing can significantly impact fertility and profitability in farming operations, and a high proportion of heifers culled can be a result of inadequate management. | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | Norwegian University of Life Sciences | |
dc.title | Fruktbarhet som utrangeringsårsak hos kviger på besetnings- og individnivå | |
dc.type | Master thesis | |