Planlegging av boliger for en aldrende befolkning – En studie av tre alternative boformer

Abstract

Alternative boformer er boligløsninger med fokus på fellesskapsløsninger og bærekraftig utvikling. Befolkningssammensetningen er på stor vei til å drastisk endres ved at andelen eldre i befolkningen øker og vi lever lengre. Denne oppgaven har sett nærmere på hvordan ulike alternative boformer kan bidra til en aldersvennlig planlegging. Oppgaven tar utgangspunkt i hvordan boformene er organisert og de ytre forutsetningene. Forskningen har kartlagt boformene ved å analysere utformingen av konseptene og erfaringene med dem. Hensikten med oppgaven er å undersøke om alternative boformer kan bidra til en bærekraftig utvikling og være en del av planleggingen for en aldrende befolkning,

Oppgaven bidrar til å supplere tidligere forskning på alternative boformer ved hjelp av kvalitativ data. Innhenting av teori for å supplere oppgaven har tatt utgangspunkt i vitenskapelige rapporter, faglitteratur og offentlige dokumenter. Metodene som ble anvendt i oppgaven for å besvare problemstillingen var intervju og befaring. Valg av case for å belyse problemstilling, tok utgangspunkt i både veletablerte og nyere alternative boformer i Oslo, Bærum og Drammen. Disse er Østeråstunet, Kampen Omsorg+ og Bråta helse- og aktivitetssenter. Fellesnevneren er at de alle er utviklet med tanke som eldre som beboergruppe og med et fokus på bofellesskap, hvor beboeren har tilgang på fellesareal og løsninger. De som ble intervjuet var beboere og ansatte som hadde tilknytning til disse boformene.

I dag er store deler av boligene som er tilgjengelig for eldre lite egnet. Nybygging av boliger prøver å dekke dette behovet, men vil ikke kunne løse utfordringen alene. Eldre ønsker å bo i eget hjem så lenge som mulig, noe som også uttrykkes politisk, og for å muliggjøre dette kreves det at flere egnede boliger er tilgjengelige. Tilpasninger av nåværende boliger og planlegging av alternative boformer vil være en del av løsningen. Dette vil bidra til at eldre føler på trygghet og mestring i eget hjem. De alternative boformene som ble undersøkt er aldersvennlige og har kvaliteter som bidrar til livskvalitet for de eldre. Resultatene i oppgaven viser til kriterier som bør hensyntas i planleggingen av boliger for en aldrende befolkning. Disse kriteriene relateres til nødvendigheten av sosialt fellesskap, fysisk nærhet og samlokalisering, og viser til at en helhetligtilnærming vil være nødvendig, ikke et ensidig fokus på boligen. Planlegging som prioriterer dette vil være en langsiktig samfunnsmessig innvestering og bidra til en bærekraftig utvikling, med spesielt fokus på sosial bærekraft.

Alternative housing models are housing solutions focused on community solutions and sustainable development. The population composition is set to drastically change as the proportion of elderly in the population increases and people will live for longer. This thesis examines how various alternative housing models can contribute to age-friendly planning. The thesis is based on how the housing models are organized and the external conditions affecting them. The research done has mapped the housing models by analysing the design of the concepts and experiences with them. The purpose of the thesis is to investigate whether alternative housing models can contribute to sustainable development and be part of the planning for an aging population.

The thesis supplements previous research on alternative housing models using qualitative data. The theoretical foundation for the thesis has been based on scientific reports, professional literature, and public documents. The methods used in the thesis to answer the research question were interviews and site inspections. The choice of case studies to illuminate the research question included both well-established and newer alternative housing models in Oslo, Bærum, and Drammen. These are Østeråstunet, Kampen Omsorg+, and Bråta Health and Activity Center. Their common denominator is that they are all developed with the elderly as the target resident group and with a focus on shared accommodation, where the residents have access to common areas and solutions. Those interviewed were residents and staff associated with these housing models.

Today, a large part of the available housing for the elderly is not well suited for them. New construction of housing tries to meet this need, but it will not be able to solve the challenge alone. Elderly people wish to stay in their own homes as long as possible, which is also expressed politically, and to make this possible, more suitable housing must be available. Adaptations of current homes and planning of alternative housing models will be part of the solution. This will help the elderly feel secure and capable in their own homes. The alternative housing models studied are age-friendly and have qualities that contribute to the quality of life for the elderly. The results in the thesis point to criteria that should be considered in the planning of housing for an aging population. These have qualities related to social community, physical proximity, and co-location and show that a holistic approach will be necessary, not a unilateral focus on the housing itself. Planning that prioritizes this will be a long-term social investment and contribute to sustainable development, with a particular focus on social sustainability.