Kost/nytte-vurderinger av ENØK-tiltak i kontekst av det nye bygningsenergidirektivet

Abstract

Hensikten med denne masteroppgaven er å undersøke kost/nytte-verdien ved ulike energibesparende tiltak i boligbygg. For å gjøre det er det benyttet en kvantitativ metode på reelle caser med faktiske prosjektkostnader og beregnet redusert energiforbruk. I tillegg er det utarbeidet generiske caser for typiske boliger på gitte byggeår som supplerer resultatene fra de reelle casene.

Formålet med oppgaven er å gi boligeiere et verktøy for å indikere hvilke tiltak som er mest kostnadseffektive, i tillegg til å gi mer informasjon om forventede kostnader og forventet reduksjon i levert energi. EU har innført et nytt bygningsenergidirektiv som setter krav til energireduksjon i bygg for alle medlemsland i EU og EØS, dermed også Norge. I lys av resultatene i denne oppgaven er det derfor gjort vurderinger av kostnader for boligeiere ved innføring av det nye direktivet.

Oppgaven har vist at det nye bygningsenergidirektivet potensielt vil få svært store økonomiske konsekvenser, og har også tallfestet noen estimater på dette basert på resultatene. Statistikk på energiforbruk, utdelte Enova-midler og resultatene fra denne oppgaven viser at det kommende direktivet vil få en kostnad som er mye større enn det Enova har delt ut til boligeiere de siste årene. Estimater fra resultatene kombinert med tall fra en av casene anslår at det innen 2030 må gjøres forbedringer et sted mellom 223,2 milliarder kr og 1072,8 milliarder kr på norske boliger. Til sammenligning delte Enova ut 582 millioner kr til boligeiere som gjennomførte ENØK-tiltak i 2023, noe som tilsvarer 0,26 % av 223,2 milliarder kr og 0,05 % av 1072.8 milliarder kr.

Oppgavens konklusjon er dermed at det kan gjøres relativt gode kost/nytte-vurderinger på enkeltcaser, i tillegg kan resultatene slås sammen for å trekke sammenligninger og drøfte kostnader, energibesparelse og kostnadseffektivitet i en mye større skala. Resultatene viser tydelig at offentlige støtteordninger i Norge har en lang vei å gå dersom vi skal innføre EUs forslag til nytt bygningsenergidirektiv.

The purpose of this master thesis is to evaluate the cost/benefit value of different energy efficiency measures in residential buildings in Norway. To do so, a quantitative method is used on cases with actual project costs and calculated reduced energy consumption. Additionally, generic cases for typical residential buildings from specific construction periods have been developed and included in the results.

The aim of the thesis is to provide homeowners with a tool to indicate which measures are most cost-effective, as well as to provide more information on expected costs and expected reduction in delivered energy. The EU has introduced a new Energy Performance of Buildings Directive (EPBD) that sets requirements for energy reduction in buildings for all EU and EEA member countries, including Norway. Based on the results of this thesis, assessments have been made on costs for homeowners with the introduction of the new directive.

The thesis has shown that the new EPBD could have significant economic consequences and has also quantified some estimates based on the results. Statistics on energy consumption, funds distributed by Enova, and the results of this thesis indicate that the upcoming directive will incur a cost much greater than what Enova has distributed to homeowners in recent years. Estimates from the results combined with results from case studies suggest that improvements ranging between 223.2 billion NOK and 1072.8 billion NOK will need to be made in Norwegian homes by 2030. For comparison, Enova distributed 582 million NOK to homeowners who implemented energy-saving measures in 2023, which corresponds to 0.26 % of 223.2 billion NOK and 0,05 % of 1072.8 billion NOK.

The conclusion of the thesis is therefore that relatively good cost-benefit assessments can be made on individual cases, and the results can be aggregated to draw comparisons and discuss costs, energy savings, and cost-effectiveness on a much larger scale. The results clearly indicate that public support schemes in Norway have a long way to go if we are to implement the EU's proposal for a new Energy Performance of Buildings Directive.