Effekt og opplevelse av kommunikasjonstiltak for å endre besøkendes bålatferd i sårbare naturområder: En casestudie fra Femundsmarka nasjonalpark

Abstract

Økt press på verneverdiene i norske verneområder har ført til et stadig større behov for besøksforvaltning. Allemannsretten gjør at forvaltningen i stor grad baserer seg på myke virkemidler, som ulike informasjonstiltak. Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan kommunikasjonstiltak for å endre atferd påvirker besøkende i Femundsmarka nasjonalpark, der det over lang tid har vært problemer med at dødt virke benyttes til bålbrenning, til tross for at verne forskriften kun tillater å benytte småkvist til ved. Det er testet ut skriftlig/passiv og muntlig/aktiv kommunikasjon, som ble formidlet til besøkende på vei inn i Femundsmarka. Kommunikasjonen oppfordret de besøkende til kun å benytte småkvist til ved, og informerte kort om biologisk mangfold. Gjennom dybdeintervjuer med besøkende har det kommet frem at kommunikasjonen har fått flere til å tenke seg bedre om og endre atferd ved sanking av ved. Informantene er også stort sett positivt innstilt til kommunikasjonstiltakene. Norm activation-modellen benyttes som teoretisk grunnlag for å vurdere hva som påvirker besøkende til å endre atferd. Modellen legger til grunn at bevissthet om konsekvenser av atferd (AC) kan føre til at man tilskriver ansvaret til seg selv (AR), som igjen kan vekke en personlig norm (PN) om å handle slik at konsekvensene avverges. En del av de besøkende synes å være bevisst på konsekvensene det har for naturen ikke å handle i tråd med regelverket, og ser videre på seg selv som ansvarlig, slik at det vekkes en personlig norm – en moralsk forpliktelse – om å ha miljømessig korrekt atferd. Sosiale normer virker å være av mindre betydning for om folk handler i tråd med oppfordringene som gis, men har innvirkning på hvordan informantene tenker i forhold til skogbrannrisiko. Bålbrenning synes å være sosialt akseptert i Femundsmarka, og for mange anses dette som en viktig del av turen. Observasjoner av kommunikasjonssituasjonene har bidratt til tilleggskunnskap om begge kommunikasjonsformer og hvilke hindringer som finnes. Spesielt den muntlige kommunikasjonen hadde noen utfordringer. Det ble fort uoversiktlig med mange besøkende på én gang, samtidig som området var lite egnet for å legge fra seg utstyr som for eksempel store sekker og kanoer. Også værforholdene og forstyrrelser fra hunder og barn var tidvis en utfordring. Til tross for noen praktiske hindringer i kommunikasjonsprosessen, indikerer resultatene fra intervjuene at de besøkende har fått med seg kommunikasjonen, og at de som følge av dette endrer tankesett og atferd, slik at de etter mottatt kommunikasjon i større grad handler i tråd med regelverket i nasjonalparken. Ut fra dette virker det hensiktsmessig for forvaltningen å fortsette med ulike kommunikasjonstiltak. Etterlatt inntrykk er at det er flest positive tilbakemeldinger på den muntlige kommunikasjonen, selv om begge synes å ha effekt.

As the conservation values in Norwegian protected areas are being threatened, the need for visitor management grows. Due to common right of access, visitor management rely mostly on soft management approaches, such as information measures. The aim of this study has been to investi gate how communication measures designed to change behaviour in nature areas affect visitors in Femundsmarka National Park, where tree damage due to firewood collection has been a widespread problem for years. The vegetation is generally protected, but the use of small twigs for campfires is allowed. During this study, passive/written and active/personal communication has been provided to visitors on-site at the arrival of Femundsmarka. The communication encouraged visitors to use small twigs for firewood and contained brief information on biodiversity. Through visitor interviews, it has become clear that the communication made visitors change their behaviour and think more during firewood collection. The informants are in general positive to the communication measures. As theoretical framework, the norm activation model is applied to evaluate what influence behavioural change in visitors. The model is predicting that awareness of consequences (AC) can lead to ascription of responsibility (AR), which is further leading to personal norms (PN) to behave in a way avoiding consequences. Many of the informants seems to be aware of the consequences their behaviour might have on the environment and is further considering themselves being responsible. This activates the personal norm – a moral obligation – to behave in an environmental responsible way. Social norms seem to be less important as to in which extent visitors comply with the firewood collection rules, but they are affecting how the informants are thinking about the risk of forest fires. Campfires seem to be socially acceptable among visitors and are a valued part of the trip for many visitors. Observations of the communication situations are contributing to knowledge about the communication measures and which obstacles are existing. Especially the personal communication met some challenges, due to the area not being well-designed for visitors bringing lots of stuff like huge backpacks and canoes. A lot of people at the same time made it difficult to ensure that everyone was aware of the person providing information, and disturbances, such as restless dogs and children, also occurred. Despite some practical obstacles during the communication process, the results from the interviews are indicating visitors comprehending the information and by this also change their mindset and behaviour, and to a greater extent are following regulations. On this basis, it seems appropriate to continue providing communication. The impression is that the personal communication received the most positive response, even though both measures seem to have effect on visitor behaviour.