Urbant landbruk på tidligere flyplass- er det trygt?
Abstract
Verden står i dag ovenfor klima- og miljø utfordringer med klimaendringer, tap av biologisk mangfold og forurensning. Disse utfordringene understreker behovet for bærekraftige mer klimavennlige byer, og bedre utnyttelse av arealer og ressurser i byer. Urbant landbruk trekkes frem som en løsning på flere av disse utfordringene. Men urbane strøk er ofte preget av både tidligere og nåværende menneskeskapt forurensning som kan true mattryggheten til urbant dyrket mat.
Denne masteroppgaven undersøker mattryggheten til urbant dyrket mat, med speilet fokus på PFAS- forurensning. Fornebu samdyrkelag er bruk som case. Samdyrkelaget er omringet av veitrafikk, bygningsarbeid, brannstasjon, billakkeringsverksted som alle kan påvirke mattryggheten til maten i samdyrkelaget. I tillegg ligger samdyrkelaget på en tidligere flyplass som nå er omgjort til boligområde. Flyplasser er bland annet forbundet med forurensning fra per- og polyfluorerte alkylerte stoffer (PFAS). PFAS brytes svært langsomt ned i miljøet, kan være skadelig for både mennesker og miljø og er funnet i høye konsentrasjoner i jord og grunnvann nær flyplasser. PFAS kan tas opp og akkumulere i planter, og det kan være helseskadelig å konsumere PFAS forurensede grønnsaker. På bakgrunn av samdyrkelagets tidligere historie som flyplass, var det mistanke om høye konsentrasjoner av PFAS i jord og grønnsaker.
Resultatet fra analysene viser imidlertid lave konsentrasjoner av PFAS i jord, squash, gulrot og salat. Resultatene kan tyde på at tiltakene som ble gjort i forbindelse med oppryddingsarbeidet etter flyplassen og tilførsel av jord og leire har hatt ønsket effekt.
En litteraturside ble utført for å si noe om hvilke tiltak som bør gjøres for at urbant dyrket mat skal utgjøre minst mulig risiko for menneskers helse. Tiltak som kartlegging av forurensning i området, jordanalyse, sanering av jord, etablering av barrierer mot forurensning og skylling av avlinger før konsum ble anbefalt.
Denne oppgaven viser at urbant landbruk, til tross for dets mange fordeler, må utvise forsiktighet for å sikre trygg matproduksjon i urbane miljøer. The world today faces climate and environmental challenges including climate change, biodiversity loss, and pollution. These challenges underscore the need for more sustainable, climate-friendly cities, and better utilization of urban spaces and resources. Urban agriculture is highlighted as a solution to several of these challenges. However, urban areas are often affected by both past and present man-made pollution, which can threaten the safety of urban-grown food.
This master's thesis investigates the safety of urban-grown food, with a particular focus on PFAS contamination. Fornebu community garden is used as a case study. The community garden is surrounded by traffic, construction work, a fire station, and car body workshop, all of which can affect the safety of the food production. Additionally, the garden is located on a former airport, now converted into a residential area. Airports are associated with various pollutants, including per- and polyfluoroalkyl substances (PFAS). PFAS degrade very slowly in the environment, can be harmful to both humans and the environment, and are found in high concentrations in soil and groundwater near airports. PFAS can be taken up and accumulated in plants, posing a health risk when consuming food grown in PFAS- contaminated soil, fertilized with PFAS-contaminated fertilizer, or watered with PFAS- contaminated water. Given the community garden's history as an airport, there was suspicion of high concentrations of PFAS in the soil and vegetables.
However, the analysis results show low concentrations of PFAS in the soil, squash, carrot, and lettuce. The results suggest that the measures taken during the cleanup work after the airport and the addition of soil and clay have had the desired effect.
A literature study was conducted to identify measures that should be taken to minimize health risks from urban-grown food. Recommended measures include area mapping, soil analysis, soil remediation, establishment of barriers against pollution, and rinsing crops before consumption.
This thesis demonstrates that urban agriculture, despite its many benefits, must exercise caution to ensure safe food production in urban environments.