Gamle kulturlandskap og kulturlandskapselement som føredøme for utforming og drift av grøntanlegg: Sørbø-Hove som eksempelområde

Abstract

Det tradisjonelle jordbrukslandskapet rommar mange kulturhistoriske og biologiske verdiar. Menneskjet har gjennom generasjonar og tusenar av år bidrege som ein “stabil” økologisk faktor som har bidrege til å utvida dei naturlege vekseplassane til mange arter. Kulturmarkene fekk gjerne ei karakteristisk utforming og eit spesielt artsmangfald knytt til seg. Det er føreslått at det gamle kulturlandskapet kan vere eit interessant føredøme for utforming av grøntanlegg. I denne oppgåva undersøkast det om kulturlandskapselement og tradisjonelle driftsformer knytt til gamle kulturmarker kan vere føredøme for utforming og drift av grøntanlegg. Industrialiseringa og effektiviseringa av landbruket, har ført til store drifts- og arealendringar i landbruket. Kvardagslandskapet har i stor grad endra seg, då me har gått frå å vere eit jordbrukssamfunn til eit industrisamfunn. Dei store endringane har skjedd raskt, og både naturen, klimaet og kulturlandskapet er under eit stadig press. Det er ein samanheng mellom funksjon og bevaring av kulturminne. Om me ynskjer å ta vare på kulturarven frå det gamle kulturlandskapet og naturmangfaldet knytt til det, må me tenkje nytt i forhold til korleis me kan vidareføre denne kunnskapen. I oppgåva presenterast fyrst teori om potensiale til å nytte det gamle kulturlandskapet som føredøme for landskapsarkitektur. Vidare presenterast eit utval av gamle kulturlandskapselement, kulturmarkstyper og driftsformer knytt til dei som kan vere aktuelle som føredøme for landskapsarkitektur. Deretter følgjer det ei analyse av prosjekteksempelet på Sørbø-Hove i Sandnes kommune, før funna frå teori- og analysedelen nyttast på eit konseptuelt nivå for eksempelområdet på Sørbø-Hove. Avslutningsvis følgjer ein drøfting og ein refleksjon av oppgåva med høve til problemstillinga. Funn frå studiet viser at gamle kulturlandskapselement og driftsformer kan vere eit føredøme for utforming og drift av grøntanlegg og bidra til å løyse ein del av dei samfunnsmessige utfordringane me står ovanfor. Det vil ha ein gjensidig nyttefunksjon både for kulturminna frå jordbrukslandskapet og dei tenestene, funksjonane og kvalitetane desse elementa kan tilføre i grøntanlegg og stadutviklingsprosjekt. Behovet for kompetanse og erfaring med tradisjonelle driftsformer og kulturlandskapaselement vektleggast. Det tilrådast at publikum i stor grad involverast i gjennomføring av tiltak.

The traditional agricultural landscape harbors many cultural-historical and biological values. Throughout generations and thousands of years, humans have contributed as a "stable" ecological factor, expanding the natural habitats for many species. Cultivated fields often acquired a characteristic appearance and a specific biodiversity associated with them. It has been suggested that the old cultural landscape could be an interesting example for the design of green spaces. This study investigates whether cultural landscape elements and traditional farming practices related to old cultural fields can serve as examples for the design and management of green areas. The industrialization and efficiency improvements in agriculture have led to significant changes in farming practices and land use. Everyday landscapes have transformed significantly, transitioning from agricultural societies to industrial societies. These changes have occurred rapidly, putting constant pressure on nature, climate, and the cultural landscape. There is a connection between the function and preservation of cultural heritage. If we wish to preserve the heritage of the old cultural landscape and the biodiversity associated with it, we must think innovatively about how to pass on this knowledge. The study first presents theories about the potential use of the old cultural landscape as an example for landscape architecture. Subsequently, a selection of old cultural landscape elements, types of cultivated areas, and associated farming practices that could serve as examples for landscape architecture are introduced. Following this, there is an analysis of the project example at Sørbø-Hove in Sandnes municipality. The findings from the theoretical and analytical sections are then applied at a conceptual level to the example area at Sørbø-Hove. Finally, there is a discussion and reflection on the study with respect to the research question. The study's findings indicate that old cultural landscape elements and farming practices can serve as examples for the design and management of green areas, contributing to addressing some of the societal challenges we face. It will have a reciprocal utility for the cultural heritage of agricultural landscapes and the services, functions, and qualities these elements can add to green areas and urban development projects. The need for expertise and experience with traditional farming practices and cultural landscape elements is emphasized. It is recommended that the public be extensively involved in the implementation of measures.