Etablering av nye blomsterenger: hvilke typiske slåtteeng-arter etableres, og kommer insektspollinatorene?

Abstract

Arealendringer er den største trusselen mot verdens biologiske mangfold. Et tiltak for å øke biomangfoldet er etablering av blomsterenger som inneholder mange arter av planter og insekter i urbane områder. «Høy-fra-eng»-metoden er en metode for å etablere slike blomsterenger. Denne metoden innebærer å ta høy fra en donorslåtteeng og overføre det til et nytt område. For å øke kunnskapen om etablering av blomsterenger over tid, ble tre nye blomsterenger anlagt i Porsgrunn i 2021. Et eksperiment ble også igangsatt på Planteskolen i Ås i 2022 for å undersøke hvilke faktorer som hadde størst betydning ved anlegning av blomsterenger ved «høy-fra-eng»-metoden.

De tre nye blomsterengene i Porsgrunn ble analysert av Rui i 2022 og igjen av meg og Sandvik i 2023. I hver blomstereng ble alle karplanter og dekning av bunnsjikt, feltsjikt, strø og bar jord kartlagt i 10 ruter. Det ble også gjennomført en pollinatorregistrering for 10 utvalgte slåtteengarter i de tre nye blomsterengene. På Planteskolen i Ås ble det etablert 91 ruter, hvorav syv var kontrollruter og resten hadde ulik høykvalitet, høstningstidspunkt og høylagstykkelse, og høyet ble fjernet på noen av rutene før vinteren. I hvert plott ble 10 utvalgte slåtteengarter og dekning av bunnsjikt, feltsjikt og strø kartlagt.

Resultatene viste at de nye blomsterengene i Porsgrunn var mer lik donorengene i 2023 sammenlignet med 2022 når det gjaldt artssammensetning og dekning av de ulike vegetasjonssjiktene, men ble mer ulik når det gjaldt antall arter og antall utvalgte slåtteengarter. Antall utvalgte slåtteengarter økte i alle de nye blomsterengene i 2023 sammenliknet med 2022. Humler, fluer og bier var de viktigste pollinatorene på utvalgte slåtteengartene i de nye blomsterengene. Eksperimentet på Planteskolen i Ås viste at høytykkelse og fjerning av høy hadde størst betydning for antall fertile utvalgte slåtteengarter og dekning av bunnsjikt, feltsjikt og strø. Høykvalitet påvirket fertilitet, mens høstningstidspunktet verken påvirket antall utvalgte slåtteengarter, fertilitet eller dekning av bunnsjikt, feltsjikt eller strø.

Det tar tid å etablere nye blomsterenger ved «høy-fra-eng»-metoden, da blomsterengene i Porsgrunn fortsatt er ganske annerledes enn donorengene, men det går i riktig retning. Pollinatorene foretrekker ulike engarter, framfor ikke-engarter og viser dermed viktigheten ved å etablere blomsterenger med typiske slåtteengarter. Basert på resultatene fra Ås, kan høyet slås enten tidlig eller sent fra en lokal donoreng, som ikke nødvendigvis må være av høyeste kvalitet, og høyet kan bli lagt på med et tynt lag som kan fjernet før vinteren eller beholdes. For videre studier anbefales det å se på flere engarter som blomstrer til ulike tider og opprettholde overvåkingen av engene over lengre tid, da ett år er litt tidlig for å trekke en endelig konklusjon.

Land use change is the greatest threat to biodiversity worldwide. A measure to increase biodiversity is the establishment of species rich flower meadows that contains different flowers and insects in urban areas. The “hay-from-meadow”-method is one approach to create such flower meadows. This method involves transplanting hay from a donor meadow to a new area. To increase our knowledge about the establishment of flower meadows over time, three new flower meadows were created in Porsgrunn in 2021. Additionally, an experiment was established at the Planteskolen in Ås in 2022 to examine the most influential factors in establishing flower meadows using this method.

The three new flower meadows in Porsgrunn were analyzed by Rui in 2022 and again by me and Sandvik in 2023. In each meadow, all plant species and cover of bryophytes, vegetation, litter and bare soil was recorded in 10 plots. A pollinator survey was conducted for 10 selected meadow species in the three new flower meadows. In Ås, 91 plots were established, including seven control plots and the rest with different hay quality, harvest times, and hay thickness, with hay being removed from some plots before winter. In each plot, 10 selected meadow species were surveyed, as well as cover of different layers.

The new flower meadows in Porsgrunn were more similar to the donor meadows in 2023 compared to 2022 regarding species composition and cover of different layers, but were more dissimilar regarding the number of species and the number of selected meadows species. Selected meadow species increased in the new flower meadows in 2023 compared to 2022. Bumblebees, flies and bees were the most important pollinators on the selected meadow species in Porsgrunn. In Ås, hay thickness and removal of hay had the greatest impact on fertility and cover of bryophytes, vegetation and litter. Hay quality affected fertility, while harvest time had no effect on number of species, fertility or the vegetation layers.

It takes time to establish new flower meadows using the "hay-from-meadow"-method, as the flower meadows in Porsgrunn are still quite different from the donor meadows, but progress is being made. Pollinators prefer different meadow species over non-meadow species, highlighting the importance of establishing flower meadows with typical meadow species. Based on the results in Ås, the hay can be harvested either early or late from a local donor meadow, which does not need to be of the highest quality, and the hay can be laid with a thin layer that can be removed before winter or left in place. For further studies, it is recommended to examine more meadow species that flower at different times and to continue monitoring of the meadows for a longer period, as one year is a bit early to draw a final conclusion.