Farlig avfall fra husholdningen: Hvordan ulike innsamlingsløsninger påvirker innsamlingsgrad og klima

Abstract

Farlig avfall utgjør en stor miljø, - og helseutfordring, og håndteringen av avfallsfraksjonen krever spesifikke strategier for å redusere risikoen for mennesker, dyr og miljø. I denne oppgaven er det gjennomført mengdeanalyser og livsløpsvurderinger for å identifisere effektiviteten og miljøpåvirkningen ved tre ulike innsamlingsløsninger for farlig avfall fra husholdningen. Det er også sett nærmere på innsamlingen og behandlingen av de farlige avfallsfraksjonene: Maling og Alkaliske batterier.

Remiks drifter innsamlingsløsningen som samlet inn mest farlig avfall per innbygger med 11,5 kg, via en hybridløsning med gjenvinningsstasjon, returpunkter og en mobil innsamlingsløsning. Vesar har innsamlingsløsningen som samler inn størst mengde farlig avfall fra husholdningene, og har stasjonære miljøstasjoner rundt om i Vestfold. Stavanger kommune har en rød-boks løsning, hvor det farlige avfallet hentes hos privatpersonene. Det er denne løsningen som får tilsynelatende dårligst resultater fra mengdeanalysene. Plukk-analysene for hver innsamlingsløsning viser derimot at det er mindre variasjon i mengden farlig avfall i restavfallet til hver avfallsinnsamler. Remiks og Stavanger kommune hadde 1,4% farlig avfall i restavfallet sitt, mens Vesar hadde 1,3%. Dette indikerer at effektiviteten til hver innsamlingsløsning er tilnærmet lik, til tross for variasjonene i innsamlede mengder.

Innsamlingsløsningen basert på henteordning har betraktelig lavere klimapåvirkning enn innsamlingsløsningene basert på en bringeordning. Dette skyldes i all hovedsak at bringeordningene krever at privatpersonene kjører avfallet til innsamlingspunkter, da dette utgjør majoriteten av utslippene. Stavanger kommune har lavest miljøpåvirkning, med 0,63 kg CO2-ekvivalenter. Remiks og Vesar sine innsamlingsløsninger har en miljøpåvirkning på henholdsvis 1,47 og 2,52 kg CO2-ekvivalenter.

Det ble gjennomført to ulike livsløpsvurderinger for innsamling og behandling av maling, og alkaliske batterier. Et felles funn for begge analysene er en generell mangel på studier og dokumentasjon for sorterings, - og behandlingsprosesser for disse avfallsfraksjonene. Dette funnet preger analysene, da det ikke var mulig å inkludere alle tiltenkte prosesser på grunn av mangel på informasjon.

Denne oppgaven kan være nyttig for både offentlige og private aktører i avfallsbransjen, som håndterer farlig avfall. Oppgaven kan også være relevant for å skape bedre beslutningsgrunnlag for fremtidig utforming av innsamlingsløsninger for farlig avfall fra husholdninger.

Hazardous waste poses significant environmental and health challenges, and managing this waste fraction requires specific strategies to reduce the risks it poses to humans, animals, and the environment. In this thesis, quantity analyses and life cycle assessments have been conducted to identify the efficiency and environmental impact of three different collection solutions for hazardous household waste. The collection and treatment of hazardous waste fractions, such as Paint and Alkaline batteries, have also been examined in detail.

Remiks operates the collection solution that gathers the most hazardous waste per capita, with 11.5 kg, through a hybrid solution of a recycling station, return points, and a mobile collection solution. Vesar has a collection solution that gathers the largest amount of hazardous waste from households and has stationary environmental stations throughout Vestfold. Stavanger municipality has a red-box solution, where hazardous waste is collected from private individuals. This solution appears to yield the poorest results from the quantity analyses. However, “pick analyses” for each collection solution show that there is less variation in the amount of hazardous waste in the residual waste of each waste collector. Remiks and Stavanger municipality had 1.4% hazardous waste in their residual waste, while Vesar had 1.3%. This indicates that the efficiency of each collection solution is approximately the same, despite variations in collected amounts.

The collection solution based on a pickup system has considerably lower climate impact than the collection solutions based on a bring-in system. This is primarily because the bring-in systems require private individuals to drive the waste to collection points, as this constitutes the majority of the emissions. Stavanger municipality has the lowest environmental impact, with 0.63 kg CO2 equivalents. Remiks and Vesar's collection solutions had environmental impacts of 1.47 and 2.52 kg CO2 equivalents, respectively.

Two different life cycle assessments were conducted for the collection and treatment of paint and alkaline batteries. A common finding for both analyses is a general lack of studies and documentation for the sorting and treatment processes for these waste fractions. This finding affects the analyses, as it was not possible to include all intended processes due to lack of information.

This thesis can be useful for both public and private actors in the waste management industry who handle hazardous waste. The thesis may also be relevant for creating a better decision-making basis for the future design of collection solutions for hazardous waste from households.