Historiske hogster i naturskognær skog - en studie fra tolv granbestander i Sørøst-Norge med utgangspunkt i retrospektive metoder

Abstract

Denne oppgaven omhandler tolv par forsøksflater plassert i granskog på Østlandet, der flatene i paret differensieres av tidligere hogstmetoder: én flate har tidligere vært flatehogd, og dens motpart har i dag naturskogsliknende kvaliteter. For alle flatepar ble hogststubber registret, og for de «nær naturlige» flatene ble totalt 343 tilvekstprøver fra levende trær samlet inn. Jeg analyserte vekstmønstre for å identifisere og datere perioder med store forstyrrelser i bestandet, som ble ansett som hogster dersom de møtte visse andelskriterier. Stubbetettheter, informasjon fra grunneiere, data om død ved- og data om levende ved på flatene i dag ble brukt for å ytterligere belyse og kontekstualisere hogst- og forstyrrelseshistorikken, samt besvare følgende hypoteser: (1) større historisk hogstintensitet vil samvariere med lavere mengde død ved i dagens skoger, (2) hogstintensiteten vil tilkjennegi seg ved høyere volum av levende ved i dagens skoger, og (3) at hogstintensiteten i tidligere flatehogd skog er større enn i «nær naturlig» skog. Mine resultater støtter ikke opp under hypotese 1 og 2, men underbygger hypotese 3. Tilstedeværelsen av hogststubber i alle nær naturlige flater bekrefter historiske hogster, men hogstepisoder kunne dateres med bakgrunn i tilvekstdata for kun syv av de tolv skogene. I alt tolv hogstepisoder ble detektert, den tidligste i ca. 1841 og den seneste i ca. 1960. Hvor langt tilbake i tid det var mulig å datere hogster var begrenset av trærnes alder, som varierte betydelig mellom flatene. Funnene mine er i stor grad en deskriptiv fortelling om hogster og viser stor variasjon i tid og intensitet.

The task concerns 12 pairs of experimental plots located in spruce forests in Østlandet, where the plots in each pair are differentiated by previous logging methods: one plot has previously been clear-cut, and its counterpart now exhibits natural forest-like qualities. For all plot pairs, cut stumps were recorded, and for the "near natural" plots, 343 growth samples from living trees were collected. I analyzed growth patterns to identify and date periods of significant disturbances in the stand, which were considered historical logging events if they met certain threshold criteria. Stump densities, information from landowners, data on dead wood, and data on living wood on the plots today were used to further illuminate and contextualize the logging and disturbance history, as well as to address the following hypotheses: (1) greater historical logging intensity will covary with lower amounts of dead wood in today's forests, (2) logging intensity will manifest itself in higher volumes of living wood in today's forests, and (3) logging intensity in previously clear-cut forests is greater than in "near natural" forests. My results do not support hypotheses 1 and 2 but support hypothesis 3. The presence of logging stumps in all "near natural" plots confirms historical logging, but logging episodes could only be dated based on growth data for seven of the twelve forests. In total, twelve logging episodes were detected, the earliest around 1841 and the latest around 1960. The extent to which logging could be dated was limited by the age of the trees, which varied considerably between plots. My findings largely provide a descriptive narrative of logging and show significant variation in logging intensities.