Opplevd tilgjengelighet til urban natur blant innbyggere av sårbare og tette delbydeler i Oslo

Abstract

Tilgjengelighet til urbane grøntområder og naturlige miljøkvaliteter er essensielt for opprettholdelse og forbedring av byboeres mentale og fysiske helse, men ikke alle har like god tilgang til urban natur. Kvantitative forskningsstudier har undersøkt romlige og sosiale ulikheter knyttet til tilgjengelighet til urban natur i Oslo, og det vises til at det er dårligere tilgang i sosioøkonomisk sårbare, befolknings- og bebyggelsestette delbydeler. Disse studiene benytter romlig og statistisk data, og måler tilgjengelighet på objektivt vis. Objektive tilgjengelighetsindikatorer tar ikke enkeltindividers subjektive forståelse, opplevelser og oppfatninger til betraktning, og vil derfor kun hinte til byboernes reelle tilgang til urban natur.

Opplevd tilgjengelighet baseres på subjektive tilgjengelighetsindikatorer, og vil mer korrekt kunne representere enkeltindividers tilgjengelighet til urban natur. Denne oppgaven skal undersøke opplevd tilgjengelighet til urbane grøntområder og naturlige miljøkvaliteter blant innbyggere av sårbare og tette delbydeler i Oslo.

Denne oppgaven er en kvalitativ casestudie, hvor åtte innbyggere fra delbydelene Grønland og Nedre Tøyen deltok i semistrukturerte intervjuer. Informantenes opplevelser og oppfatninger tilknyttet tilgang til urban natur ble analysert i forhold til seks dimensjoner av opplevd tilgjengelighet. Dimensjonene er destinasjon og aktivitet, transportmiddel, ferdsel, rekkevidde, reisemiljø, og helhetlig opplevd tilgjengelighet.

Resultatene av den kvalitative datainnsamlingen av innbyggernes opplevelser og oppfatninger, er en dypere og mer nyansert forståelse av tilgjengelighet til urbane grøntområder og naturlige miljøkvaliteter på sårbare og tette delbydeler i Oslo.

Accessibility to urban green spaces and natural environmental qualities are essential for maintaining and improving the mental and physical health of urban dwellers, but not everyone has equal access to urban nature. Quantitative research studies have examined spatial and social inequalities related to the accessibility of urban nature in Oslo, indicating poorer access in socioeconomically vulnerable, densely populated, and densified subdistricts. These studies utilize spatial and statistical data, measuring accessibility objectively. Objective accessibility indicators do not consider individuals' subjective understanding, experiences, and perceptions, thus only hinting at urban dwellers' actual access to urban nature.

Perceived accessibility is based on subjective accessibility indicators and may more accurately represent individuals' access to urban nature. This thesis aims to investigate perceived accessibility to urban green spaces and natural environmental qualities among residents of vulnerable and dense subdistricts in Oslo.

This thesis is a qualitative case study, where eight residents from the subdistricts of Grønland and Nedre Tøyen participated in semi-structured interviews. The informants' experiences and perceptions regarding access to urban nature were analysed in relation to six dimensions of perceived accessibility. These dimensions include destination and activity, mode of transportation, mobility, range, travel environment, and overall perceived accessibility.

The results of the qualitative data collection on residents' experiences and perceptions provide a deeper and more nuanced understanding of accessibility to urban green spaces and natural environmental qualities in vulnerable and dense subdistricts in Oslo.