En fremstilling av godtrokravet i hevdsloven og tinglysingsloven – bør det tas inspirasjon til et nytt godtrokrav med bakgrunn i dansk eller svensk rett?

Abstract

Formålet med oppgaven er å gjøre en fremstilling av godtrokravet i hevdsloven og tinglysingsloven, og se på muligheten for en ny utforming av kravet. Bakgrunnen for at vi valgte å se på disse godtrokravene, kommer som en følge av den interessekonflikten som oppstår mellom rette eier og erverver ved håndhevelsen av kravet. Av den grunn ønsker vi å se nærmere på hvorvidt godtrokravet medfører en balansert håndhevelse, eller om det eksisterer svakheter ved dagens krav som medfører uønskede virkninger. Oppgaven tar utgangspunktet i rettsdogmatisk metode, hvor rettskilder står sentralt.

Kravet om god tro omhandler hvilken kunnskap erververen har. Dette utgangspunktet er utvilsomt et krevende bevistema for rettsanvenderen, og av den grunn oppstilles det i tillegg et krav om aktsomhet. Aktsomhetsvilkåret innebærer at der erverver har eller burde hatt kjennskap til de rette forhold, vil han bli vurdert som uaktsom, og vil ikke erverve rett. Dette kravet er lettere for rettsanvender å håndheve, da vurderingen knytter seg til erververens adferd, fremfor hans faktiske kunnskap. Dersom erververen blir vurdert som uaktsom, er det ikke nødvendig å ta hensyn til hans faktiske kunnskap. Derfor er det aktsomhetskravet som anvendes i praksis, og følgelig utgjør utgangspunktet for vår oppgave.

For å besvare vår valgte problemstilling har vi strukturert oppgaven slik at det først gjøres en innføring i lovene, hvor vi deretter ser på historikken og godtrokravets fremvekst. Det vil så gjøres en redegjørelse av kravets innhold. Avslutningsvis undersøker vi hvordan godtrokravet stiller seg etter dansk og svensk rett, og hvorvidt det kan tas inspirasjon til en potensiell ny utforming av kravet. På bakgrunn av dette har vi konkludert med at det eksisterende godtrokravet dekker de hensyn vi mener bør ivaretas, og dermed er det ikke behov for en endring

.