Med kjøpesenter i sentrum: En historisk analyse av utviklingen av bygulvet i Fredrikstad og Ski, i lys av konkurranse fra kjøpesentrene

Abstract

I dagens urbane virkelighet bevitner vi en postindustriell kontekst der sentrum har fått en fornyet betydning som et sentralt knutepunkt for både kommersielle og kulturelle aktiviteter. Tidligere preget av industri, består sentrum nå av et mangfold av forretninger, restauranter, kafeer og møteplasser. Denne endringen representerer en ny æra i byutviklingen, der fokuset har flyttet fra produksjon til forbruk, med handel som en ledende aktivitet. Samtidig legges det stor vekt på kvalitetene på byrommene, med ønske om innbydende omgivelser og møteplasser for å fremme interaksjon I dette studiet har vi undersøkt endringer i bygulvet i Fredrikstad og Ski gjennom et historisk perspektiv, i lys av konkurranse fra kjøpesentre lokalisert i sentrum. Begge byene har kjøpesentre integrert i sentrum, etablert på 1980- og 1990-tallet. Inntoget av kjøpesentre til sentrumskjernen har ført til at flere sentrumsområder har tapt validitet. Likevel antyder enkelte studier at kjøpesentre som er integrert i sentrum kan ha en positiv innvirkning på bysentrum. Dette paradokset la grunnlag for vår forskning. For å analysere utviklingen av bygulvet fra før etableringen av kjøpesentrene og frem til i dag har vi studert tre hovedfaktorer. Vi har undersøkt endringer i vare- og tjenestehandel på bygulvet, samt hvordan gentrifisering og opplevelsesøkonomi har påvirket denne utvikling. Videre har vi vurdert den betydningsfulle rollen eierskap og koordinert aktørsamarbeid spiller for utforingen av bygulvet. Disse analysene er forankret i fem teoretiske perspektiver. Analysene avslørte betydelige forskjeller i utviklingen av bygulvet mellom Fredrikstad og Ski. I Fredrikstad så vi en økning i tjenestehandelen og en tydeligere overgang til opplevelsesøkonomi, mens forholdet mellom vare- og tjenestehandel i Ski var relativt stabilt over kartleggingsperioden. Tendenser til gentrifisering, gjennom revitalisering av sentrum, var tydeligere i Fredrikstad enn Ski. Dette kan forklares i manglende utvikling av Ski sentrum. Våre analyser indikerer også at eierskapsstruktur og koordinert eiendomsutvikling spiller en viktig rolle i utviklingen av bygulvet. Vi kan ikke med sikkerhet fastslå om endringene vi har observert skyldes kjøpesenteretableringene, men vi har støttet oss til kvalifiserte antakelser basert på våre funn. Studien indikerer at kjøpesentrene har påvirket utviklingen av bygulvet i de to byene, men det er viktig å erkjenne at de ikke har vært den eneste faktoren som har formet dette landskapet. Andre faktorer, som eiendomsutvikling, eierskap og samfunnsmessige endringer, har også spilt en rolle i denne utviklingen.

n today's urban reality, we witness a post-industrial context where city centers have regained significance as central hubs for both commercial and cultural activities. Once dominated by industry, city centers now consist of a variety of shops, restaurants, cafes, and meeting places. This shift represents a new era in urban development, transitioning the focus from production to consumption, with commerce as a leading activity. Additionally, there is a strong emphasis on the quality of urban spaces, aiming to create inviting environments and meeting places that foster interaction. This study examines changes in the ground floors of Fredrikstad and Ski from a historical perspective, in light of competition from centrally located shopping centers. Both cities have shopping centers integrated into their downtown areas, established in the 1980s and 1990s. The influx of shopping centers into the city centers has led to the decline of several downtown areas. However, some studies suggest that shopping centers integrated into city centers may have a positive impact on urban centers. This paradox formed the basis for our research. To analyze the development of the ground floors from before the establishment of shopping centers to the present day, we have studied three main factors. We have examined changes in retail and service activities in the ground floors, as well as how gentrification and the experience economy have influenced this development. Furthermore, we have assessed the significant role that ownership and coordinated collaboration among stakeholders play in shaping the ground floors. These analyses are grounded in five theoretical perspectives. The analyses revealed significant differences in the development of the ground floors between Fredrikstad and Ski. In Fredrikstad, we observed an increase in service activities and a clearer transition to the experience economy, while the balance between retail and service activities in Ski remained relatively stable over the study period. Trends of gentrification, through the revitalization of the city center, were more pronounced in Fredrikstad than in Ski. This may be explained by the limited development of Ski's city center. Our analyses also indicate that ownership structure and coordinated property development play a crucial role in the development of the urban fabric. We cannot definitively attribute the observed changes to the establishment of shopping centers, but we have relied on qualified assumptions based on our findings. The study suggests that shopping centers have influenced the development of the urban fabric in the two cities, but it is important to recognize that they have not been the sole factor shaping this landscape. Other factors, such as property development, ownership, and societal changes, have also played a role in this development.