Aldersvennlig stedsutvikling- sammenheng mellom bolig og uteområder

Abstract

Samfunnet står overfor en økende andel eldre som lever lenger liv enn før. Dette er en samfunnsutfordring og eldre blir en viktig gruppe å planlegge for fremover. Eldre er en ressurs for samfunnet og ikke en byrde ut ifra hva vi legger til rette for. Hvilke holdninger vi har til eldre er avgjørende for at de skal kunne oppleve mestring og bli inkludert. I tillegg vil utforming av de fysiske omgivelsene avgjøre hvor lenge de klarer seg selv, og hvilken livskvalitet de får på sine eldre dager.

Aldersvennlig stedsutvikling er et bidrag til hvordan eldre kan leve best mulig. Det handler blant annet om å utvikle nærmiljøer som er tilgjengelig for eldre slik at de kan bo hjemme og være aktive lengst mulig. Det er et omfattende tema som krever at både flere sektorer i kommunen og samfunnet rundt deltar i arbeidet.

I denne oppgaven har jeg undersøkt hvordan kommunene Gloppen, Sandefjord og Stavanger har arbeidet med aldersvennlig stedsutvikling og hvilke problemstillinger kommunene vurderer som viktige i stedsutviklingen. Målet med oppgaven er å oppmuntre flere kommuner i Norge til å starte arbeidet med aldersvennlig stedsutvikling og belyse viktigheten av å planlegge for eldre.

Jeg valgt å ha et teoretisk grunnlag som handler om økologisk perspektiv på å bli eldre. Denne teorien tar for seg hvilke faktorer som påvirker de eldre, og sammenhenger mellom disse faktorene vist gjennom ulike modeller.

For å svare på oppgaven har jeg gjennomført en kvalitativ studie, hvor jeg har benyttet dokumentanalyse og intervjuer som metode. Dokumentanalysen har tatt utgangspunkt i relevante vitenskapelige artikler, veiledere, håndbøker, og plandokumenter. Intervjuene ble gjennomført med en person om gangen fra hver kommune som semistrukturert intervju.

Analysen som er gjennomført er basert på en oppsummering av data innhentet fra intervjuene med de ulike personene i kommunene, sett opp mot modellene om økologisk perspektiv på å bli eldre. Drøftingen er kategorisert etter hvordan kommunene påvirker de fysiske og sosiale omgivelsene og atferd hos de eldre. Det viser seg at alle de tre kommunene i arbeidet med aldersvennlig stedsutvikling har mest fokus på de fysiske miljøene og mindre fokus på de sosiale miljøene og hvordan de kan påvirke atferden hos de eldre. Etter min vurdering holder det ikke å kun se på en faktor, men det er nødvendig å se alle faktorene og modellene i sammenheng for å oppnå et positivt resultat med arbeidet for et aldersvennlig samfunn.

Gjennom prosessen med denne oppgaven oppdaget jeg underveis en problemstilling jeg mener er mindre bra håndtert av de tre utvalgte kommunene. Jeg lagde derfor et ekstra kapittel som handler om sammenhengen mellom bolig og uteområder. Dette var noe kommunene i mindre grad har tatt hensyn til og litteraturen omtaler i liten grad. Dette hadde jeg lyst til å utfordre meg selv på og utforske nærmere. Å se bolig og uteområder i sammenheng er sentralt for at et sted skal være aldersvennlig. Uteområdene i kombinasjon med boligene er en viktig sosial arena for de eldre da det er her de oppholder seg mest, og kanskje den viktigste faktoren for at eldre får sosial kontakt og fysisk aktivitet. For å belyse dette har jeg tatt for meg et konkret prosjekt for å se hvilke faktorer som ble ivaretatt. Dette prosjektet vil antagelig være et typisk eksempel på fortetting i et byområde fremover.

The society is facing an increasing proportion of elderly individuals who are living longer lives than before. This is a societal challenge, and the elderly become an important group to plan for in the future. Elderly people are a resource for society and not a burden based on what we facilitate. The attitudes we have towards the elderly are crucial for them to experience mastery and inclusion. Additionally, the design of the physical environments will determine how long they can manage on their own and what quality of life they will have in their later years.

Age-friendly place development is a contribution to how the elderly can live their best lives. It involves, among other things, developing local environments that are accessible to the elderly so that they can stay at home and remain active for as long as possible. It's a comprehensive topic that requires involvement from multiple sectors within the municipality and the surrounding community.

In this thesis, I have examined how the municipalities of Gloppen, Sandefjord, and Stavanger have worked with age-friendly place development, and which issues they consider important in place development. The goal of the thesis is to encourage more municipalities in Norway to initiate age-friendly place development and highlight the importance of planning for the elderly.

I chose to base my study on the theoretical framework of the ecological perspective on aging. This theory examines the factors that influence the elderly and the relationships between these factors shown through various models.

To address the task, I conducted a qualitative study utilizing document analysis and interviews as methods. The document analysis was based on relevant scientific articles, guidelines, handbooks, and planning documents. The interviews were conducted one-on-one with a representative from each municipality using a semi-structured interview.

The analysis conducted is based on a synthesis of data gathered from interviews with various individuals in the municipalities, set against the models concerning the ecological perspective on aging. The discussion is categorized according to how the municipalities influence the physical and social environments and behavior of the elderly. It appears that all three municipalities, in their work on age-friendly place development, primarily focus on the physical environments and less on the social environments and how they can influence the behavior of the elderly. In my thesis, it is not sufficient to consider only one factor; it is necessary to consider all factors and models together to achieve a positive outcome in the work towards an age-friendly society.

Throughout the process of this thesis, I discovered a problem that I believe has been poorly addressed by the three municipalities I evaluated. Consequently, I added an additional chapter focusing on the connection between housing and outdoor areas. This was something the municipalities had given less consideration to, and which the literature also discusses to a limited extent. I wanted to challenge myself and explore this further. Recognizing the interplay between housing and outdoor areas is crucial for creating age-friendly environments. Outdoor spaces, in combination with housing, serve as vital social arenas for the elderly, as they spend much of their time there and potentially being the most important factor for facilitating social interaction and physical activity among the elderly. To illustrate this, I examined a specific project to identify the factors addressed. This project likely represents a typical example of urban densification in the future.