Fiendtlig design i Oslo indre by

Abstract

Denne oppgaven har undersøkt fiendtlig design, et fenomen kjennetegnet ved dets egenskap til å begrense eller styre atferd i det bygde miljøet i et forsøk på å forebygge kriminalitet, beskytte eiendom, eller opprettholde orden. Dette gjøres med design som på en eller annen måte modifiserer oppførsel, der middelet er en trussel om fysisk eller psykisk ubehag. Benker som ikke tillater å legge seg ned på, kameraovervåking, fravær av fasiliteter eller bevisst skjuling av disse, forstyrrende lyder, og rullebrettstoppere, er eksempler på fiendtlig design som er blitt undersøkt i denne oppgaven.

Ved å benytte kategorisering og definisjoner fra litteraturen, en dokumentanalyse, og egne observasjoner, har oppgaven dokumentert at det finnes eksempler på fiendtlig design Oslo indre by. Resultatet viser at de aller fleste kategoriene for fiendtlig design er representert i byen, men at det er færre synlige eksempler en først antatt. Observasjonene samsvarer med litteraturen som beskriver en trend hvor fiendtlig design skjules i byens utforming. Disse mer sofistikerte og mindre synlige formene for fiendtlig design reflekterer en kompleks dynamikk mellom bypolitikk, private interesser og offentlige verdier.

This thesis has investigated hostile design, a phenomenon characterized by its ability to limit or control behavior in the built environment in an attempt to prevent crime, protect property, or maintain order. This is achieved with design that somehow modifies behavior, where the means is a threat of physical or psychological discomfort. Benches that do not allow lying down, surveillance cameras, absence of facilities or deliberate concealment of these, disturbing sounds, and skateboard stoppers are examples of hostile design that have been examined in this thesis.

By utilizing categorization and definitions from the literature, a document analysis, and personal observations, the thesis has documented that there are examples of hostile design in Oslo’s inner city. The results show that most categories of hostile design are represented in the city, but there are fewer visible examples than initially expected. The observations are consistent with the literature that describes a trend where hostile design is concealed in the city’s design. These more sophisticated and less visible forms of hostile design reflect a complex dynamic between city politics, private interests, and public values.