Konfliktlinjer i utviklingen av landbaserte vindkraftanlegg og forebyggende lovendringer – En casestudie av Øyfjellet og Storheia vindkraftverk

Abstract

Sammendrag

Masteroppgaven tar for seg to av de største vindkraftverkene på land i Norge og belyser prosessen fra melding til gjennomført prosjekt. Disse prosjektene har vært preget av ulike konflikter, inkludert spørsmål knyttet til reindrift, arealbruk, friluftsliv og andre samfunnsverdier. For å redusere konfliktnivået og skape mer forutsigbarhet i prosjektene, har det blitt identifisert og iverksatt lovendringer.

Oppgaven har to caseområder, Storheia vindkraftverk i Trøndelag fylke (Åfjord kommune) og Øyfjellet vindkraftverk i Nordland fylke (Vefsn kommune). Begge disse prosjektene representerer store utbyggingsprosjekter som nå er ferdigstilte og i drift.

To hovedproblemstillinger danner kjernen i oppgaven. Den første problemstillingen tar for seg temaer knyttet til arealutnyttelse og etablering av tekniske anlegg. Den belyser endringer i forhold til de opprinnelige konsesjonssøknadene, spesielt med hensyn til planlagt installert effekt, valg av tekniske løsninger og disponering av arealer. Videre presenteres konsesjonsprosessen, byggefasen og ferdigstillelsen av prosjektene med litteraturstudier og dybdeintervjuer med sentrale aktører i vindkraftprosjektene og kommuneadministrasjonen.

Den andre problemstillingen tar for seg endringene i energiloven og plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1. juli 2023. Disse endringene har som mål å styrke kommunenes rolle i planlegging og utbygging av vindkraft på land, med sikte på å redusere konfliktnivået og effektivisere prosessene for å nå nasjonale klimamål. Oppgaven drøfter også mulige virkninger av disse lovendringene basert på funn fra den empiriske undersøkelsen.

Oppgaven er begrenset til Storheia og Øyfjellet vindkraftverk og gir viktig innsikt i utfordringer og løsninger knyttet til vindkraftutvikling i Norge.

Abstract

This Master's thesis examines the process from application to completed project of two of the largest onshore wind farms in Norway, and sheds light on the process. These projects have faced various conflicts, including issues related to reindeer territories, land use, outdoor recreation and other societal values. To reduce the level of conflict and improve project predictability, legislative changes were identified and implemented.

The thesis focuses on two case areas, the Storheia wind farm in Trøndelag county (Åfjord municipality) and the Øyfjellet wind farm in Nordland county (Vefsn municipality). Both are large development projects that are now completed and operational.

Two main research questions form the core of the thesis. The first research question addresses issues related to land use and the installation of technical facilities. It highlights changes compared to the original concession applications, particularly in terms of planned installed capacity, choice of technical solutions and land use. Furthermore, the concessioning process, construction phase, and completion of the projects are presented, based on literature reviews and in-depth interviews with key wind energy stakeholders and local government.

The second research question relates to changes in the Energy Act and the Planning and Building Act that came into force on 1 July 2023. These changes aim to strengthen the role of municipalities in the planning and development of onshore wind farms, with the aim of reducing the level of conflict and streamlining processes to achieve national climate goals. This paper also discusses the potential impacts of these legislative changes based on findings from the empirical research.

The thesis is limited to the Storheia and Øyfjellet wind farms and provides valuable insights into the challenges and solutions associated with wind energy development in Norway.