Unnvike eller etterleve? En studie av hvordan store norske selskaper responderer strategisk på CSRD

Abstract

Store norske selskaper omfattes de neste årene trinnvis av Bærekraftsrapporteringsdirektivet “Corporate Sustainability Reporting Directive” (CSRD), som inngår i EUs “Grønn giv”-strategi. Hensikten med direktivet er å legge til rette for grønn omstilling i næringslivet. Direktivet medfører et stort skifte fra dagens bærekraftsrapporteringsstandarder og kommer med omfattende rapporteringskrav og prinsipper som selskapene skal følge, i form av European Sustainability Reporting Standards (ESRS). Sentralt i ESRS er dobbel vesentlighetsanalyse, interessentinvolvering og integrering av bærekraftshensyn i selskapenes strategier.

Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan selskapene jobber med forberedelsene til å bli omfattet av direktivet, og hvilke forventninger de har til eventuell påvirkning på deres strategi og strategiarbeid. Derfor utarbeidet jeg problemstillingen:

“Hvordan responderer store norske selskaper i klimaintensive næringer på CSRD?”

For å utforske problemstillingen formulerte jeg to forskningsspørsmål. Jeg har valgt et undersøkende forskningsdesign i form av kvalitativ metode og semistrukturerte intervjuer med bærekraftsrapporteringsansvarlig og en strategiansvarlig fra fem selskaper som alle omfattes av rapporteringskravene i CSRD i første rapporteringsrunde. Resultatene fra intervjuene ble tematisk analysert og deretter diskutert i lys av forskningsspørsmålene. For å besvare problemstillingen anvendte jeg Oliver (1991) sitt rammeverk om strategiske responser til institusjonelt press.

Studien viser at selskapene responderer noe ulikt på direktivet. De kombinerer strategiske responser i form av føyelighet, kompromiss, unngåelse og tross, avhengig av forståelse av egen strategi, dialog med interessenter, oppfatning av CSRD og innsikt fra dobbel vesentlighetsanalyse. Generelt har selskapene en avventende holdning til direktivet. Resultatene kan være relevant for selskaper som skal rapportere i tråd med direktivet i fremtidige rapporteringsrunder for innsikt i hva som kjennetegner skiftet. Investorer kan få interessant innsikt i hvilke forventninger selskapene har til direktivet og dets påvirkning på strategien deres.

Emneord: CSRD, Bærekraftsrapportering, Strategisk ledelse, Bærekraftig strategi, Strategiske responser til institusjonelt press, Oliver, Shareholdermodellen, Stakeholdermodellen

Over the next few years, large Norwegian companies will gradually be covered by the Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), which is part of the EU's Green Deal program. The purpose of the directive is to facilitate a green transition for businesses. The directive entails a major shift from the current sustainability reporting standards and comes with extensive reporting requirements and principles, in the form of the European Sustainability Reporting Standards (ESRS). Central to the ESRS is the double materiality analysis, stakeholder involvement and integration of sustainability considerations into the companies' strategies.

The purpose of this master's thesis is to examine how the companies work with the preparations to comply with the directive, and what expectations they have of any impact on their strategy and strategic management. Thus, I wrote the problem statement:

“How do large Norwegian companies in climate-intensive industries respond to the CSRD?”

To explore this, I formulated two research questions. I have chosen an investigative research design in the form of a qualitative method and semi-structured interviews with the sustainability reporting responsible and a strategy responsible from five companies that are all covered by the reporting requirements in CSRD in the first round of reporting. The results from the interviews were thematically analyzed and then discussed in light of the research questions. To answer the problem statement, I used Oliver's (1991) framework on strategic responses to institutional pressure.

The study shows that the companies respond somewhat differently to the directive. They combine strategic responses in the form of acquiesce, compromise, avoid and defy, depending on their understanding of their own strategy, dialogue with stakeholders, perception of CSRD and insights from the double materiality analysis. In general, the companies have a wait-and-see attitude towards the directive. The results may be relevant for companies that must report in line with the directive in future reporting rounds for insights into what characterizes the shift. Investors can gain interesting insights into what companies expect from the directive and its impact on their strategy.

Key words: CSRD, Sustainability reporting, Strategic management, Sustainable strategy, Strategic responses to institutional pressure, Oliver, Shareholder model, Stakeholder model