ESG i krisetider: en analyse av ESG-porteføljestrategier i Skandinavia

Abstract

Denne oppgaven undersøker sammenhengen mellom ESG (Environmental, Social, og Governance) og risikojustert avkastning for børsnoterte selskaper i Norge, Sverige og Danmark. Det er en sterk økning i bruk av ESG de siste årene, og antagelsen fra en del investorer er at man kan bruke ESG-informasjon til å lage porteføljer som gir økt risikojustert avkastning. Til tross for den økte bruken av ESG, viser ikke all forskning at dette lønner seg. Formålet med denne oppgaven er å undersøke om investorer burde bruke investeringsstrategier hvor man bruker ESG når man optimaliserer porteføljer med moderne porteføljeteori i Norge, Sverige og Danmark. Formålet er også å undersøke hvordan optimalisering i en periode med høy volatilitet påvirker ESG-investering.

Oppgaven bruker perioden januar 2016 til 2022 til å konstruere porteføljer og sammenligner porteføljenes prestasjon i 2023. Investeringsstrategiene som undersøkes inkluderer negativ screening, positiv screening og momentumstrategi. Oppgaven benytter standard varians-kovariansmatrise, en krympet varians-kovariansmatrise, og Spearmans rangeringsbaserte kovariansmatrise. Oppgaven sammenligner resultater med bruk av Sharpe, Sortino og Omega ratio og med og uten rebalansering i august 2023. Refinitiv Datastream er brukt som kilde til både ESG-data og finansiell data. Regresjonsanalyser utføres med kapitalverdimodellen og trefaktormodellen til Fama & French.

Våre funn indikerer at negativ screening og positiv screening oppnår økt risikojustert avkastning i Norge, momentumstrategi i Sverige, og negativ screening i Danmark, målt i Sharpe ratio, men underpresterer målt i Sortino og Omega ratio. Oppgaven finner likevel lite bevis for påstanden at investering med bruk av ESG-data i denne perioden fører til konsistent økt risikojustert avkastning. Selv mellom land med små forskjeller er det store forskjeller i hvordan ESG-strategier presterer. Kapitalverdimodellen og trefaktormodellen viste at det var valg av ESG-strategi som førte til de ulike resultatene, og ikke markedet eller type verdipapirer. Basert på våre resultater virker det vanskelig for investorer å bruke ESG på en måte som gjør det sannsynlig å oppnå økt risikojustert avkastning i denne perioden. Valg av kovariansmatrise har ofte like stor eller større effekt enn valg av ESG-strategi på de risikojusterte resultatene.

This thesis examines the correlation between ESG (Environmental, Social, and Governance) and risk-adjusted returns for publicly listed companies in Norway, Sweden and Denmark. There is a great increase in the use of ESG data the last few years, and the assumption from a lot of investors is that the use of ESG information in making portfolios will lead to increased risk-adjusted returns. Although the use of ESG is on the rise, not all research indicates that it is profitable to use it. The purpose of this thesis is to investigate whether investors should use investing strategies utilizing ESG information when optimizing portfolios using Modern Portfolio Theory in Norway, Sweden and Denmark. The purpose is also to examine ESG investing during a period of high market volatility.

The thesis constructs portfolios based on data from January 2016 to December 2022 and compares the performance of the portfolios in 2023. The ESG investing strategies examined include negative screening, positive screening and momentum. The covariance matrices standard variance-covariance, shrunken variance-covariance, and Spearman’s rank-based covariance are employed. Results are examined using Sharpe, Sortino and Omega ratio with and without recapitalization in August 2023. The source of ESG data and financial data is Refinitv Datastream. Regression analyses are performed using the Capital Asset Pricing Model and Fama-French’s three factor model.

Our results indicate that negative screening and positive screening leads to higher risk-adjusted returns in Norway, momentum leads to higher returns in Sweden, and in Denmark, negative screening leads to higher returns measured by the Sharpe ratio, but no ESG strategy outperforms based on other metrics. This thesis finds little evidence to suggest that investing with the use of ESG data in this period leads to consistently increased risk-adjusted returns. Even between countries of relatively small differences, we find significant differences in the performance of ESG portfolios. The Capital Asset Pricing Model and the Fama-French Three-Factor Model show that it was ESG strategy and not the market or the type of stock that caused our results. Based on our findings, it seems difficult for investors to use ESG in a way which makes increased risk-adjusted returns likely. The choice of covariance matrix appears to have an equally large, or larger, effect than choice of ESG strategy on the risk-adjusted performance of portfolios.