Innovasjon i breddeidrettslag - En aksjonsstudie om klubbutvikling

Abstract

Idretten utgjør en viktig del av det norske samfunnet, både kulturelt og for folkehelsen, og står jevnlig overfor utfordringer knyttet til utvikling for å møte stadig skiftende behov og forventninger fra medlemmer, aktivitetsutøvere og samfunnet generelt. Oslo Idrettskrets fungerer som et støtteapparat for alle idrettslagene i Oslo kommune, og blant deres oppgaver er gjennomføring av utviklingsprosesser sammen med klubbene for å utarbeide konkrete fremtidsplaner.

Hensikten med denne studien har vært å se nærmere på utviklingsprosessene fra et innovasjonsperspektiv og undersøke effekten av implementering av innovasjonsmodellen designtenkning (DT) i utviklingen av breddeidrettslag. For å finne svar innenfor dette tema ble følgende problemstilling satt opp: Hvordan kan innovasjonsmodeller implementeres i utviklingen av breddeidrettslag, og kan disse ha betydning for innovasjonsgraden i idrettslagene?

Gjennom aksjonsforskning og bruk av observasjon og dybdeintervjuer som datainnsamlingsmetoder ble eksisterende praksis analysert, og deretter ble en workshop gjennomført med et idrettslag for å teste inkludering av faser fra DT-metoden som en ny tilnærming. Resultatene viste at implementering av DT-fasene tre (idémyldring) og fire (prototyping) økte engasjementet blant deltakerne og skapte bredt eierskap til prosessen og resultatene.

Sports constitute a significant part of Norwegian society, both culturally and in terms of public health, and regularly face challenges related to development in order to meet ever-changing needs and expectations from members, athletes, and society at large. Oslo Sports Association serves as a support structure for all sports clubs in Oslo municipality, and among their tasks is the execution of developmental processes in collaboration with the clubs to formulate concrete future plans.

This study's purpose was to scrutinize developmental processes from an innovation perspective and investigate the effect of implementing the Design Thinking innovation model in the development of grassroots sports clubs. To address this issue, the following research question was formulated: How can innovation models be implemented in the development of grassroots sports clubs, and can these have significance for the level of innovation in the clubs?

Through action research and the utilization of observation and in-depth interviews as data collection methods, existing practices were analyzed, followed by the implementation of a workshop with a sports club to test the incorporation of phases from the DT method as a novel approach. The results indicated that integrating DT phases three (ideation) and four (prototyping) increased engagement among participants and fostered broad ownership of the process and its outcomes.

Furthermore, the study demonstrated that available resources, especially the engagement of volunteers, were essential for the innovation processes of sports clubs, and the inclusion of diverse volunteers contributed to generating a variety of perspectives and ideas. The implications of the study suggest that implementing innovation models like DT can enhance the level of innovation in sports clubs by transforming abstract ideas into concrete solutions and fostering a continuous culture of innovation within grassroots sports.