Teknologiske løsninger for å forbedre det marine miljøet

Abstract

Masteroppgaven er en del av det tverrfaglige masterprosjektet "Oslofjord 2.0" ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Prosjektet har vært et samlingssted for studenter på tvers av fakultetene, med Oslofjorden som felles fokusområde, og vært en plattform for kunnskaps deling og inspirasjon. Motivasjonen for denne masteroppgaven har vært å lære mer om bærekraftige marine løsninger og hva som kan gjøre dem lønnsomme og realiserbare.

I løpet av de siste to tiårene har flere rapporter gjort rede for de miljømessige utfordringene i Oslofjorden. Regjeringen har utarbeidet en omfattende handlingsplan med fokus på måling av forurensning, naturrestaurering og bevaring av biodiversitet. Denne masteroppgaven ser på løsninger på utfordringene relatert til tilførsel av næringsstoffer og dets påvirkning på miljøforhold og biodiversitet i Oslofjorden. Gjennom å ta utgangspunkt i Ocean GeoLoops miljøteknologi “GeoLoop Column”, utforskes hindringene for finansiering av miljøteknologi i Oslofjordens marine økosystem.

Oppgaven er en kvalitativ studie inspirert av Grounded Theory-metoden med induktivt forskningsdesign, som tillater fleksibel datainnsamling og analyse underveis i arbeidet. Dette er en egnet metode for utforsking av komplekse fenomener, som barrierer for implementering av miljøteknologier i marine økosystemer. Gjennomgangen av empiriske data innhentet i semistrukturerte intervjuer resulterte i to overordnede tematiske konsepter for problemstillingen: "Faktorer som påvirker investeringsviljen" og "Faktorer som påvirker risikopersepsjonen" ved marin miljøteknologi. Funnene angående de tre forskningsspørsmålene ble først adressert gjennom et PETL-rammeverk, og deretter videre drøftet i en diskusjonsdel. Gjennom denne analytiske ble de mest sentrale funnene fra de tre utvalgene undersøkt og knyttet opp mot innhold i relevante rapporter og handlingsplaner relatert til Oslofjorden og blå bioøkonomi.

Problemstillingen blir til slutt adressert i konklusjonsdelen, der to sentrale funn presenteres som grunnlag for anbefalinger for fremdriften av implementering av miljøteknologi i Oslofjorden.

This master's thesis is part of the interdisciplinary master's project "Oslofjord 2.0" at the Norwegian University of the Environment and Life Sciences (NMBU). Students from various academic disciplines examined the condition of Oslofjorden and proposed solutions, sharing knowledge and sparking inspiration. The underlying motivation for this master's thesis is to delve into sustainable marine solutions and explore avenues to make them economically viable.

In recent decades, many studies have shed light on the environmental issues plaguing the Oslofjord. In response, the Government formulated a comprehensive action plan centered on pollution assessment, ecological restoration, and biodiversity preservation. This master's thesis strives to clarify the determinants affecting the environmental status of the Oslofjord while also examining the barriers hindering the incorporation of environmental technologies into marine ecosystems. Specifically, it examines the GeoLoop Column technology and its path to commercialization and long-term financial viability in the Oslofjord.

This project is a qualitative study, inspired by the Grounded Theory-method. With an inductive design for flexible data collection and analysis, suitable for exploring complex phenomena like barriers to implementing environmental technologies in marine ecosystems. The review of the empirical data resulted in two overarching thematic concepts for the research question: 'Factors Influencing Investment Willingness' and 'Factors Affecting Perception of Risk' in marine environmental technology. Findings concerning three research questions were addressed using a PETL framework, and further discussed. This analytical review involved examining the most critical findings from the three samples and linking them to relevant reports and action plans related to the Oslofjord and blue bioeconomy.

The problem statement is ultimately addressed in the conclusion section, where two key findings are presented as the foundation for recommendations on advancing the implementation of environmental technology in the Oslofjord.