Hvordan kan man øke andelen av norske grønnsaker i bearbeidede grønnsaksprodukter?

Abstract

På bakgrunn av at dagens inntak av grønnsaker er lavere enn kostrådene anbefaler og at selvforsyningsgraden på grønnsaker er lavere enn andre jordbruksvarer, har det vært voksende oppmerksomhet for økt inntak og produksjon av norske grønnsaker. Satsing på bearbeidede produkter av norske grønnsaker trekkes frem som et viktig bidrag for verdiskapning i grøntsektoren. Disse forholdene er grunnlaget for motivasjonen for følgende problemstilling:

“Hvordan kan man øke andelen av norske grønnsaker i bearbeidede grønnsaksprodukter?

I denne studien er det som teoretisk grunnlag anvendt litteratur om verdikjeder, transaksjonskostandsteorien, styringsformer og styringsmekanismer, rammeverkene GVA og PESTEL, samt kritiske suksessfaktor. Vi tar i bruk kvalitativ metode, med abduktiv forskningstilnærming. Datamaterialet består av intervjudata og sekundærdata. Det er gjennomført 11 semistrukturerte intervjuer med aktører i verdikjeden for bearbeidede grønnsaksprodukter. Utvalget består av informanter fra grønnsaksproduksjon, industri og organisasjoner i bransjen.

I denne studien har vi funnet at følgende kritiske suksessfaktorer kan ha en effekt på norskandelen i bearbeidede grønnsaksprodukter: pris og lønnsomhet, innovative nye produkter og økt kunnskap, samt sikker tilgang med tilstrekkelig volum og kvalitet. Aktører i bransjen realiserer disse gjennom samarbeid både på horisontalt og vertikalt nivå. Vertikalt samarbeid gjennom koordinering og tilpasning i relasjonen mellom produsent og industriaktør har en god virkning på økt norskandel. Samarbeid mellom aktørene er altså effektivt, og våre funn tyder på at det er behov for å videreutvikle dette ved å skape arenaer for kompetanse- og kunnskapsdeling hvor aktører fra hele verdikjeden, fra produsent til forbruker, møtes. Videre er det også behov for å opprettholde og videreutvikle horisontale samarbeid mellom produsenter som leverer til industri.

Due to the fact that current intake of vegetables is lower than dietary recommendations and that self-sufficiency in vegetables is lower than in other agricultural products, there has been growing attention towards increased production and consumption of Norwegian vegetables. Emphasizing processed products made from Norwegian vegetables is highlighted as a significant contribution to value creation in the green sector. These circumstances form the basis for the motivation behind the following problem statement:

"How can the proportion of Norwegian vegetables in processed vegetable products be increased?"

In this study, theoretical literature on value chains, transaction cost theory, forms of governance and governance mechanisms, the frameworks GVA and PESTEL, as well as critical success factors, are used as theoretical foundations. We employ a qualitative method, with an abductive research approach. The data consists of primary data obtained by conducting interviews, as well as secondary data from published research literature on the subject. Eleven semi-structured interviews have been conducted with actors in the value chain for processed vegetable products. The sample comprises individuals from vegetable production, industry, and organizations within the sector.

In this study, we have found that the following critical success factors may have an effect on the Norwegian share in processed vegetable products: price and profitability, innovative new products and increased knowledge, as well as reliable access with sufficient volume and quality. Stakeholders in the industry achieve these through collaboration both at horizontal and vertical levels. Vertical collaboration through coordination and adaptation in the relationship between producer and industry stakeholders have a positive effect on increasing the proportion of Norwegian produced processed vegetables. Collaboration among the actors is thus effective, and our findings suggest a need to further develop this by creating arenas for competence and knowledge sharing where actors from the entire value chain, from producer to consumer, meet. Furthermore, there is also a need to maintain and further develop horizontal collaboration among producers supplying to the industry.