Social Cost-Benefit Analysis of Cultivation and Wild Harvesting of Seaweed in Norway - Accounting for Impacts on Ecosystem Services

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å dyrke S. latissima eller villhøste A. nodosum i Norge til bruk som ulike typer plante- og jordforbedringsmidler. Midlene vi har sett på er flytende biostimulant, tang/tare mel og biokull. Dette er undersøkt gjennom en Nytte-Kost Analyse (NKA) hvor lønnsomheten er blitt vurdert ut fra netto nåverdien (NNV) av de samlede nytte- og kostnadseffektene for prissatte effekter tilknyttet ulike alternativer. Ikke-prissatte effekter er også presentert og en sensitivitetsanalyse er utført. Prosjektperioden er antatt å være 20 år, og starter fra 2024; hvor referansealternativet er en naturlig tareskog som ikke utnyttes kommersielt. Analysen har vært begrenset til å undersøke potensialet for et område på 10 hektar. Denne oppgaven skiller seg fra tidligere NKA på dette området fordi vi har inkludert økonomisk verdsetting av økosystemtjenester (ØT) og deres påvirkning på lønnsomheten.

De seks prosjektalternativene og deres NPV er:

* Dyrking av S. latissima til å produsere flytende biostimulant fikk en NNV = 174 millioner NOK * Dyrking av S. latissima til å produsere taremel fikk en NNV = - 89 millioner NOK * Dyrking av S. latissima til å produsere biokull fikk en NNV = - 106 millioner NOK * Villhøsting av A. nodosum til å produsere flytende biostimulant fikk en NNV = - 8 millioner NOK * Villhøsting av A. nodosum til å produsere tangmel fikk en NNV = - 284 millioner NOK * Villhøsting av A. nodosum til å produsere biokull fikk en NNV = - 302 millioner NOK Vår NKA identifiserer dyrking av S. latissima til å produsere flytende biostimulant som det eneste samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjektalternativet. For alle prosjektalternativene, er den forsynende ØT i form av biomasse verdsatt med markedsprisen, og har naturligvis en stor positiv påvirkning på NNV. Den regulerende ØT CO₂ sekvestrering som en fordel har liten påvirkning på NNV. For alle alternativer knyttet til villhøsting påvirker miljøskadekostnadene, som reflekterer alle ØT bestående av bruks- og ikke-bruksverdier av en naturlig tareskog, NNV negativt. For at dyrking skal bli bedriftsøkonomisk lønnsomt, må eksterne effekter på ØT internaliseres gjennom subsidier eller andre kompensasjonsordninger.

The aim of this thesis has been to investigate the socio-economic profitability of cultivating S. latissima or wild harvesting A. nodosum in Norway for different types of plant- and soil amendments. We have examined the amendments liquid biostimulant, kelp meal and biochar. This is done using a Cost-Benefit Analysis (CBA) where the profitability has been assessed by calculating the net present value (NPV) of the total benefit- and cost effects associated with priced effects related to the different alternatives. Non-priced effects are also presented, and sensitivity analysis performed. The project period is assumed to be 20 years, starting from 2024; and the reference alternative is a natural kelp forest which is not commercially used. The analysis has been limited to investigate the potential on 10 hectares. What sets this thesis apart from previous CBAs on this topic is the inclusion of the ecosystem services (ES) and their impact on the profitability.

The six project alternatives and the resulting NPV are:

* Cultivation of S. latissima to produce liquid biostimulant, with a NPV = 174 million NOK * Cultivation of S. latissima to produce kelp meal, with a NPV = - 89 million NOK * Cultivation of S. latissima to produce biochar, with a NPV = - 106 million NOK * Wild harvesting of A. nodosum to produce liquid biostimulant, with a NPV = - 8 million NOK * Wild harvesting of A. nodosum to produce kelp meal, with a NPV = - 284 million NOK * Wild harvesting of A. nodosum to produce biochar, with a NPV = - 302 million NOK Our CBA identifies the cultivation of S. latissima to produce liquid biostimulant as the only socio-economically profitable project alternative. For all project alternatives, the provisioning ES in terms of biomass produced valued at the market price, has naturally a large positive impact on the NPV. Regulating ES in the form of CO₂ sequestration as a benefit have little impact on the NPV. For all the wild harvesting alternatives, the environmental damage costs, reflecting all ES made up of both use and non-use values of a natural kelp forest, impacts the NPV negatively. In order for cultivation to become financially profitable, external effects on ES have to be internalized through subsidies or other compensation schemes.