Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorEirik Romstad
dc.contributor.advisorErlend
dc.contributor.advisorDancke Sandorf
dc.contributor.authorUeland, Herman Størby
dc.contributor.authorMile, Christina
dc.date.accessioned2024-08-23T16:31:44Z
dc.date.available2024-08-23T16:31:44Z
dc.date.issued2024
dc.identifierno.nmbu:wiseflow:7111458:59124763
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3148083
dc.description.abstractI denne studien har vi analysert hva den økonomiske klimagevinsten må være for å velge massivtre som byggemateriale over stål og betong. Vi samlet inn data for 21 idrettshaller hvor vi i utgangspunktet prøvde å gjennomføre en regresjonsanalyse av dataene. Analysene ga dessverre ikke signifikante resultater grunnet få observasjoner og stor intern variasjon i datamaterialet. Derfor ble vi nødt til å tilnærme oss problemstillingen på en annen måte. For å kunne estimere den nødvendige klimagevinsten for at det skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge i massivtre sammenlignet med stål og betong, tok vi utgangspunkt i to forskjellige metoder. Her tok vi i bruk data fra 14 av idrettshallene vi hadde fra datagrunnlaget. Den første metoden (delkapittel 5.4) estimerte nødvendig klimagevinst ved å ta prisen på utslipp ved bruk av neddiskonterte fremtidige kvotepriser, og fordele det utover byggets levetid på 60 år. I den andre metoden (delkapittel 5.5) kalkulerte vi totale utslipp ved oppføring av hallene ved å gå ut ifra at alle utslipp skjer i byggeåret, altså år 0. Kostnaden per kvadratmeter for å bygge med massivtre og stål/betong er i gjennomsnitt 37 266 kroner og 31 893 kroner, henholdsvis, det vil si en differanse på 5 373 kroner. Dette tilsier at massivtre i gjennomsnitt er 16,85 % dyrere enn stål og betong i datamaterialet vårt. Fra første estimeringsmetode (delkapittel 5.4) ser vi at den nødvendige estimerte klimagevinsten endte på 84,5 % for at det skal være mer lønnsomt å bygge i massivtre. Estimeringsmetode to (delkapittel 5.5) ga et resultat på 5,9 % for samme lønnsomhetskriterium. Metodene gir to drastisk forskjellige svar, noe som gjør det vanskelig å konkludere, med mindre man ser på en av metodene som er mer hensiktsmessig å benytte enn den andre. Vi konkluderer med at metoden fra delkapittel 5.5 er den beste av de to metodene. Resultatene fra 5.5 gjenspeiler i større grad det som faktisk blir bygd, samt er planlagt av massivtre idrettshaller i dag. Selv om den metoden brukt i 5.5 virker mest realistisk, må det påpekes at det fortsatt er knyttet stor usikkerhet til estimatene ettersom de er basert på få observasjoner.
dc.description.abstractIn this study, we analyzed the economic climate benefits required to choose massive wood as a main building material over steel and concrete. We collected for 21 sports halls, where we initially had planned regression analysis of the data. Unfortunately, the analyses did not yield significant results due to few observations and high internal variation in the data, necessitating the use of alternative methods. To estimate the necessary climate benefits for building in massive wood over concrete and steel, we employed two different estimation methods. Here, we used 14 of the sports halls from the dataset. The first method (sub-chapter 5.4) estimated the necessary climate benefits by considering the cost of emissions using discounted future quota prices, spread over the building's lifespan of 60 years. In the second method (sub-chapter 5.5), we calculated necessary total emissions from the construction phase assuming all emissions occur in the construction year, i.e., year 0. The cost per square meter to build with massive wood and steel/concrete averages 37 266 NOK and 31 893 NOK, respectively, resulting in a difference of 5 373 NOK. This implies that using massive wood is 16,85 % more expensive than steel and concrete. From the first estimation method (sub-chapter 5.4), we see that the estimated necessary climate benefit for massive wood to be the preferred building material ended up at 84,5 %. Estimation method two (sub-chapter 5.5) yielded a result of 5,9 % for preferring massive wood. The methods provide two drastically different answers, making it difficult to conclude unless one considers one method more appropriate to use than the other. We conclude that the method from sub-chapter 5.5 is the better method to use given our main problem statement. The results from 5.5 more closely reflect what is actually being built and planned for massive wood sports halls today. Although the method used in 5.5 appears most realistic, it should be noted that there is still significant uncertainty associated with the estimates due to the limited number of observations behind our analyses.
dc.languagenob
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences
dc.titleKostnader og klimagevinster ved bygging av idrettshaller i forskjellige byggematerialer
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel