dc.contributor.advisor | Aida Tabarroky Ardebili | |
dc.contributor.advisor | Bernt Aarset | |
dc.contributor.author | Risstubben, Tinna Osk Sævarsdottir | |
dc.date.accessioned | 2024-08-23T16:31:43Z | |
dc.date.available | 2024-08-23T16:31:43Z | |
dc.date.issued | 2024 | |
dc.identifier | no.nmbu:wiseflow:7111458:59124670 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3148082 | |
dc.description.abstract | Formålet med denne studien er å nærmere på hvilke muligheter og barrierer aktører som
driver med tang og tare aktivitet i Norge. Tang og tare har lang forhistorie i Norsk kultur. Det
har pågått forskning og blitt skrevet mange artikler og oppgaver gjennom de siste årene om
tang og tare. Det har vært skrevet om fordeler tang og tare kan ha til forskjellig bruk, og hvor
gunstig denne industrien kan bli. Det er derimot ikke skrevet mye om hvordan industrien
faktisk er, sammenlignet med alle lovord som er fortalt om tang og tare. Spesielt gjelder det
dyrking og høsting tang og tare. Dette er en aktivitet som ikke er stor, eller består av mange
aktører. Det er noe av det som denne studien skal belyse. Den skal sette søkelyset på gapet
som synes å fremstå mellom det bildet forskning om næringen trekker opp, og den realitet
som fortelles av næringen.
Denne kvalitative studien ser på litteratur om feltet, supplert med semistrukturerte
dybdeintervjuer. Denne metoden anser jeg at vil gi bedre innsyn i hva aktørene i aktiviteten
faktisk opplever som muligheter og barrierer for å kunne vokse til en industri. Norge blir sett
på som en hav-nasjon, og med verdens nest lengste kystlinje. Den har gode vekstforhold for
tang og tare, og det er mye som burde ligge til rette for en grønn og oppblomstrende industri
når man leser forskning på området. I denne studien skal vi se at høsting ved tråling av villtare
er en industri som har foregått i over 60 år. Den går av seg selv, og er tilsynelatende en stabil
aktør med positiv fortjeneste. Tare dyrking derimot, er etter forskning å bedømme, en industri
med gode forutsetninger. Det ser ut til å være mangel på betalingsvillig marked for de tare
arter som dyrkes frem i Norge i dag. Som konklusjon pekes ut tre hoved områder som kan
bidra til å styrke næringen i tiden fremover: styrking av samarbeid og felles markedsføring;
endring av verdikjeden; vurdering om rammevilkår for aktiviteten.
Nøkkelord: Tang, tare, dyrking, høsting, tråling, produksjon, marked. | |
dc.description.abstract | The purpose of this study is to find out more about the opportunities and barriers for actors
involved in seaweed and kelp activity in Norway. Seaweed and kelp have a long history in
Norwegian culture. Research has been ongoing, and many articles and assignments have been
written over the past few years about seaweed and kelp. It has been written about the
advantages seaweed and kelp can have for different uses, and how beneficial this industry can
be. However, not much has been written about what the industry is like, compared to all the
praise that has been said about seaweed and kelp. This applies to the cultivation and
harvesting of seaweed and kelp. This is an activity that is not large or consists of many actors.
This is some of what this study will shed light on. It will put the spotlight on the gap that
seems to appear between the picture that research about the industry paints, and the reality
that is told by the industry.
This qualitative study looks at literature on the field, supplemented by semi-structured indepth interviews. This method, I believe, will give better insight into what the actors in the
activity experience as opportunities and barriers to being able to grow into an industry.
Norway is seen as a sea nation, and with the world's second longest coastline. It has good
growing conditions for seaweed and kelp, and there is much that should be in place for a
green and flourishing industry when you read research in the area. In this study, we will see
that harvesting by trawling wild kelp is an industry that has been going on for over 60 years. It
goes by itself and is apparently a stable player with positive profits. Kelp cultivation, on the
other hand, judging by research, is an industry with good prospects. There seems to be a lack
of a willing-to-pay market for the kelp species cultivated in Norway today. In conclusion,
three main areas are identified that can contribute to strengthening the industry in the future:
strengthening cooperation and joint marketing; changing the value chain; assessment of
framework conditions for the activity.
Keywords: Seaweed, kelp, cultivation, harvesting, trawling, production, market. | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | Norwegian University of Life Sciences | |
dc.title | Tang og tare i Norge En kvalitativ studie av muligheter og barrierer som aktørene møter. | |
dc.type | Master thesis | |