Norsk hagekunst mot et moderne samfunn – 1930-50 : intensjoner og idealer i en brytningstid

Abstract

Det overordnede målet med dette arbeidet er å styrke kunnskapen vår om norsk hagekunst på 1930- og 40-tallet. Kunnskap om hagehistorien er nødvendig for å sikre god forvalting av historiske hageanlegg. Det har lenge vært et uttalt behov for mer forskning på dette feltet. Hensikten er derfor i tillegg å styrke kulturmiljøforvaltningens kunnskapsgrunnlag spesifikt.

Arbeidet er avgrenset til studier av norske hagearkitekters arbeid med private villa- og bondehager i perioden. Det overordnete spørsmålet som har ledet forskningen er: Hva var norsk hagekunst innenfor private villa- og bondehager på 1930- og 40-tallet, og hvordan, og med hvilken hensikt, jobbet fagmiljøet med utvikling på dette feltet i perioden?

De tre artiklene tar for seg ulike temaer innenfor dette, som hver for seg samtidig reflekterer aspekter ved en felles utvikling i hagearkitektfaget i perioden. Profesjonaliseringen av yrket og generell demokratiseringsprosess i samfunnet førte med seg endring i hagearkitektenes rolleforståelse. Hva var deres overordnede samfunnsoppdrag?

De tre artiklene viser et fagmiljø som på ulike måter drev det vi kan kalle folkeopplysning om hagekunst. Hagearkitekter med en intensjon om å bringe hagekunsten ut til et bredere lag av befolkningen, slik at flere kunne nyte godt av dens gleder og ikke minst helsebringende effekter på kropp og sjel.

Arbeidet plasserer seg i historieforskningens tradisjon, og benytter en kombinasjon av metoder innenfor hermeneutikk og empirisk forskning. Arkivstudier er bærebjelken i arbeidet. Historisk arkiv for norsk landskapsarkitektur ved NMBU var utgangspunktet for prosjektet, og har vært en vesentlig kilde til kunnskap hele veien.

Den første artikkelen presenterer historien om en bondehagekonkurranse fra slutten av 1930-tallet. Her får vi kunnskap om fagfolkenes organisering, arbeidsmetoder og ideologiske forankring i perioden. Den andre artikkelen forteller om en av Norges aller første kvinnelige hagearkitekter, Torborg Zimmer, og hennes bidrag til norsk hagekunst på 1930- og 40-tallet. Artikkelen gir oss kunnskap om kvinners inntreden og tidlige virke i faget, noe som skjedde i samme periode. Tredje artikkel presenterer en studie av 1930-tallets "nutidshage". Denne gir oss kunnskap om de bakenforliggende ideene for idealhagen og om hvordan norske hagearkitekter tolket tidens funksjonalisme på sin arena.

I hermeneutikkens språk søker avhandlingen å bidra til fyldige beskrivelser ("thick descriptions") på disse feltene i den hensikt å forstå intensjonene til aktørene som studeres (ved å gripe deres forståelseshorisont). Derfor er det også viet en del plass til beskrivelser av det historiske bakteppet og til beskrivelser av fagmiljøet og konteksten i tiden.

Oppsummert kan vi si at forskningsresultatene, på tvers av artiklene, er nye perspektiver på aspekter ved utviklingen i hagekunsten og hagearkitektenes fagmiljø i denne perioden. Aspektene som belyses er organisering og arbeidsmetoder i fagmiljøet; ideologi og intensjon i fagmiljøet; og selve hagekunstens utforming i perioden.

Overordnet kan vi si at perspektivene viser oss sider ved fagmiljøet som bidrar til å klarne bildet av hva som skjedde i perioden og gir oss dypere forståelse for hagekunstens utvikling på 1930- og 40-tallet. Vi får øye på intensjonene bak hagekunsten og hendelsene det fortelles om. Kunnskapen som presenteres viser at hagekunsten fra fagmiljøets side ble sett på som en relevant faktor i arbeidet med å bygge det moderne samfunnet. Historiene som løftes fram i artiklene viser eksempler på hvordan de jobbet målrettet og konkret mot dette målet.

Kunnskapen som presenteres er et bidrag til historieforskningen på feltet, både ved at den bringer på bordet viktige puslespillbrikker gjennom de konkrete historiene som fortelles for første gang på denne måten, og samtidig ved at disse settes inn i en større kontekst som viser hvordan norske hagearkitekter aktivt bidro til utviklingen av det samfunnet vi har i dag.

I tillegg er selve metodologien som anvendes i arbeidet i seg selv et bidrag til forskningsfeltet, ved at den foreslår konkrete fremgangsmåter for forskning i et til dels krevende forskningsterreng, hvor mangelfullt og tapt historisk kildemateriale er en utfordring.

Kunnskapen bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget for kulturmiljøforvaltningen, noe som var en hovedmotivasjon for arbeidet. Den vil i tillegg ha relevans for andre forskningsfelt, som arkitekturforskning og kvinneforskning, samt for praksisfeltet innenfor landskapsarkitektur.

Historiske hager kan være verdifulle kulturminner. Kulturminner er viktige brikker i utviklingen av bærekraftige samfunn fordi de bidrar til at mennesker får kontakt med sine røtter og blir kjent med sin kulturelle identitet. Kulturminner virker samlende og forankrende i samfunnet. Håpet er at denne forskningen dermed også, på et helt overordnet plan, kan bidra noe i dugnaden for god og bærekraftig samfunnsutvikling.

The aim of this thesis is to strengthen our knowledge of Norwegian garden art in the 1930s and 40s. The purpose is also to strengthen the knowledge base of the cultural heritage management in Norway specifically. Knowledge of garden history is necessary to ensure good management of historic gardens. More research has been needed for a long time.

The research is limited to studies of Norwegian garden architects' work on private villa and farm gardens in the period. The overall question that has guided the research is: What was Norwegian garden art within private villa and farm gardens in the 1930s and 40s, and how did the professional garden architects work with development in this field during the period?

The three articles deal with different themes within this, each of which at the same time reflects aspects of a development in the field of garden architecture during the period. The professionalization of the profession and the general democratization process in society brought with it a change in the garden architects' understanding of their role. What was their overall mission?

The three articles show a professional environment which in various ways promoted what we can call popular education about garden art. Garden architects with an intention to bring garden art to a wider section of society, so that more people could benefit from it.

The thesis places itself in the tradition of historical research and uses a combination of methods within hermeneutics and empirical research. Archive studies are the mainstay of the work. The historical archive for Norwegian landscape architecture at NMBU was the starting point for the project and has been an important source of knowledge throughout.

The first article presents the story of a farm garden competition from the late 1930s. It tells us about the organization of the professionals, working methods and ideological anchoring in the period. The second article is about one of Norway's very first female garden architects, Torborg Zimmer, and her contribution to Norwegian garden art in the 1930s and 40s. The article gives us knowledge about women's entry and early work in the profession, which happened in the same period. The third article presents a study of the 1930s "modern garden". The article gives us knowledge about the underlying ideas for the ideal garden and about how Norwegian garden architects interpreted the functionalism of the time.

In the terms of hermeneutics, the thesis seeks to contribute to "thick descriptions" with the aim of understanding the intentions of the actors being studied (by grasping their understanding horizon). Therefore, some space is reserved to descriptions of the historical background and to descriptions of the professional environment of the discipline and the context of the time.

In summary, the research results, across the articles, are new perspectives on aspects of the development of garden art and the professional environment of garden architects in this period. The aspects highlighted are organization and working methods in the professional environment; ideology and intentions in the professional environment; and the design of garden art itself in the period.

Overall, the perspectives show aspects of the professional environment that help to clarify the picture of what happened in the period and give a deeper understanding of the development of garden art in the 1930s and 40s. We get a glimpse of the intentions behind the garden art and the events. The knowledge presented shows that garden art was seen by the professionals as a relevant factor in the building of a modern society. The stories highlighted in the articles show examples of how they worked towards this goal.

The knowledge presented is a contribution to historical research in the field, both in that it brings to the table important puzzle pieces through the stories that are told, and at the same time in that they are seen in a larger context that shows how Norwegian garden architects actively contributed to the development of the society we have today.

The methodology used in the work is itself a contribution to the research field in that it proposes methods for research in a demanding research terrain where insufficient and lost historical source material is a challenge.

The research helps to strengthen the knowledge base for cultural environment management, which was a main motivation for the work. It will also have relevance for other research fields, such as architectural research and research on women's' history, as well as for the field of practice within landscape architecture.

Historic gardens can be valuable cultural heritage. Cultural heritage is important in the development of sustainable societies because they contribute to people getting in touch with their roots and getting to know their cultural identity. Cultural heritage has a unifying and anchoring effect on society. Thus, the hope is that this research can, on an overall level, contribute to sustainable social development.